Kure Beach

Dette været kommer vi til å savne. Ganske kaldt om morgenen når vi går til skolebussen, så blir det alt fra 24 til 28/29 grader i løpet av dagen. Skyfri himmel, frisk luft, det er helt fantastisk. Jeg er ikke så glad i vinter og snø og slaps.

I går kjørte vi en time sørover lags Atlanterhavet til Kure Beach. Kure Beach er oppkalt etter en danske. I Kure Beach ligger ett av tre akvarium i North Carolina. Der var vi i nesten 5 timer og hadde det helt fantastisk i fineværet. Etter Philip sin smak var det kanskje litt for få haier der, han har en enorm fascinasjon for haier. Men det var mye annet. Tia var litt lei seg fordi blekkspruten ikke ville komme ut av gjemmestedet sitt. Bortsett fra det var det fantastisk mye å se og til dels å ta på, selv om det ikke er amerikanerenes sterkeste side.

Vi tok barna ut av skolen tidlig og så kjørte vi av gårde.

Skoledagen begynte ellers med et foredrag om borgerkrigen i North Carolina, for fjerde klasse, og jeg var nesten eneste forelder som var der. North Carolina var første staten som begynte å gjøre opprør mot engelskmennene. De var også den fattigste staten i hele konføderasjonen (tror det het det) så de andre statene gjorde litt narr av NC, men de var altså de første som gjorde opprør, så bevegde det seg nordover og vi fikk Boston teaparty osv. Resten er mer eller mindre kjent.

Da vi kjørte sørover mot akvariet kjørte vi langs stranden. Alle strandhusene her står på påler. Ca to og en halv meter opp fra bakken. Under er det gjerne parkeringsplass for biler. Tror det har med orkaner å gjøre, for kommer det en orkan løfter havet seg ganske mye og kommer inn over land. Da har man i hvert fall rundt 8 fot før vannet står over gulvet. Det høyeste som var målt på akvariumet var 25 fot, det er nesten 8 meter. Har vel bare skjedd en gang i nyere tid med en kategori 4 orkan. Men så flatt som det er her langs kysten er det da mye som står under vann. Kommer det deisende en kategori 4 orkan er det uansett best å være et helt annet sted. Det er er ikke mye morsomt. North Carolina og Wilmington er det stedet i USA som blir truffet av flest orkaner etter Florida. I gjennomsnitt er det en skikkelig orkan her hvert fjerde år, så det er ikke verre enn det. Det er nok litt hyppigere i Florida tror jeg. Det fleste orkaner mister effekt når de treffer land, men drar med seg mye sjø og regn, så oversvømmelsene blir store.

Mandag og finevær

Så er det mandag, Ingunn er hos tannlegen og får satt på en krone og Heidi er på Walmart av alle ting.

Sola skinner og det fineværet som var lovet, det kom. Litt fint høstlig drag i lufta, spesielt om morgenen.

Om tre uker setter vi oss på flyet hjem. Det er en slags skrekkblandet fryd det. Her har vi jo både hus og bil og telefon. I Norge har vi ingenting, vel vi har telefon. Så det gjelder å få seg noen jobber slik at vi kommer inn i et normalt gjenge.

Ellers så pakker vi et par kartonger hver dag, så får vi se hva det blir til.

Bursdag

I dag er det Philip sin bursdag og vi har hatt tradisjonell morgensamling på senga med kake og utdeling av pakker. Hyggelig med besøk fra Norge selvsagt. Mormor og morfar ringte også.

I ettermiddag kommer nabovennene på kakebesøk og så skal vi på Chuch E Cheese for å spise pizza og spille(!) etterpå.

Philip fikk ny DS og Tia fikk også sin som hun skulle fått i bursdagspresang. Vi tradet inn Wii'en som vi ikke kan bruke i Norge uansett, og byttet mot to DS'er.

Ingunn er litt lei seg fordi hun ikke fikk feiret bursdag i USA, vi var hjemme ifjor og vi kommer til å være hjemme i år også. Men vi skal vel få feiret henne likevel når vi kommer så langt.

En grå og tung dag, henger vel igjen etter i går, men fra i morgen er det meldt knallvær hele uken. Det er slik det skal være. Trenger ikke regn vi, vi har vanningsanlegg.

USS North Carolina

I går hadde vi sight seeing om bord på USS North Carolina. Dette er det slagskipet som har deltatt i flest slag under den andre verdenskrig. Det var også det største krigsskipet på den tid ,med en vekt på godt 40 000 tonn fullt lastet. Ferdig i 1940 og ut av tjeneste i 1947. Gjort klar for opphugging i 1960 men berget av innbyggerne i North Carolina fordi de ville ha det som krigsminnesmerke. Er nå museum i Wilmington. Man kan vel bare takk for at man slipper å være gast. For den tiden å være så var nok forholdene veldig bra, og de hadde alt. Men trangt og tett var det nå uansett.

Etterpå bar det rett på reptilmuseum inne i byen. Og vi som har vært på reptilmuseum i Oslo. Ingenting i forhold til dette. Noen vanvittige slanger, giftige som bare det. Og barna var helt oppslukt under matingen der slangene slukte hele mus (ikke levende) og den største slangen fikk en hel kanin (også død). Det var noen enorme størrelser på noen av disse dyra.

Da vi stakk hodene ut av North Carolina's indre hadde det begynt å regne, og det regnet noe så voldsomt, og det fortsatte resten av dagen. Det var ikke måte på.

Philip var i bursdag på kvelden og vi var på restaurant for en gangs skyld og spiste spare ribs for å ha gjort det en siste gang før vi drar hjem.
Ja, ja vi får vel se.

Fredda'

Faktisk en helt vanlig fredag. Godt og varmt har det vært i dag, 34 grader sto måleren på da vi var på vei hjem på tidlig ettermiddag etter å ha ordnet både ett og hint. Spiste lunch på McDonalds, det tror jeg er andre gangen for mitt vedkommende siden vi flyttet til USA i juni i fjor. Så ingen skal beskylde oss for å ha blitt amerikanisert på den måten i hvert fall.

Nå er det regn og torden. Rakk akkurat hjem før det begynte, jeg har lagt meg til en god vane med en lang gåtur stort sett hver dag, en knapp time. I nabolaget.

Ingunn er med Heidi og handler, barna og jeg har akkurat spist middag, maccaroni&cheese. Veldig amerikansk.

Rocky Mount

Bilen full av stoler og på tur til Rocky Mount. Det er mildt sagt ute på landet. Det var skrekk og gru seminar for eldre. De var nok imidlertid litt for friske for stolene våre.

Selv om det var mye kjøring og lite sight seeing, var det godt for meg også å komme seg litt ut på landet i North Carolina. Rocky Mount ligger litt øst for Raleigh. To og en halv times kjøring hver vei. Ingunn var sjeleglad hun hadde meg med der vi startet i stupmørket og regn kl. 5.30 i dag tidlig. Og siden Heidi er her hadde jeg muligheten til det.

Seminaret var kjedelig, det handlet om alle mulige slags scam og fraud. Alle måter du kan blir lurt på, og det er ganske mange når man setter i stand et seminar som dette. I tillegg litt disaster preparation om alt fra svineinfuensa til orkaner.

Jeg er mektig imponert over Ingunn som har sittet i denne bilen vi hadde, en varevogn, i time etter time dag ut og dag inn, kvelder og halve netter også, for å presentere stolene.

I morgen kommer det en opp fra Florida som har jobbet med medisinsk utstyr og kjenner markedet bedre enn oss. Så overlater vi det til henne når vi kommer hjem. Slik er i hvert fall planen.

Uvær

Det var et vannvittig vær i natt. Det lynte og tordnet og regnet av en annen verden. Ikke så mye vind. Full oversvømmelse selvsagt, de har ikke så my drenering så annet er ikke å vente. Jeg måtte bære Tia over en innsjø der de går på og av bussen hver dag. Vasset i vann til langt opp på leggene. Philip gikk selv, så han startet dagen skinnblaut på føttene. Slik er det. Det er fin temperatur, men det ble kanskje kaldt å sitte inne i klasserommet.

Ellers så forstår vi at det ikke er bare bare å komme hjem til Norge heller. Vi fikk beskjed om at Kringsjå skole ikke hadde plass til Tia, men Philip måtte gjerne komme. Vel den kampen er vel ikke gitt opp ennå. Så noen tiltak er satt i verk, og flere blir det vel. Nå er det jo også en mulighet å ha Tia på Tåsen, eller begge for den saks skyld. Tia har alle sine venner på Tåsen, Philip har sine beste venner på Kringsjå, men kjenner en god del som går på Tåsen. Vi skal vel finne ut av det, men det krever litt å flytte hjem og komme i orden så det hadde vært fint om f.eks. skolen sa: så hyggelig, velkommen skal dere være. Det er rett nok litt trangt i første klasse, men det skal vi klare.

Jeg tror de er pliktige til å ta inn barna så lenge vi bor i skolekretsen, men de spiller kanskje litt på at vi ikke kan reglene. Så er det jo lett å si at vi har fullt, prøv Korsvoll og håpe at det blir med det. Da slipper vi (les:de) fortyrrelser.

Dette skal vi ordne til det beste for både Tia og Philip.

Vel lynet og torden har gitt seg, men det bøtter tidvis ned her. Det er over hele det sørlige østlige USA. Texas får etterlegtet regn, enkelte steder har det tørrere enn Sahara. Vi synes vel vi hadde fint høstvær som vi hadde.

Bokmøte

Hadde et fantastisk møte i dag med en dame som jobber med arrangement, PR og litt forskjellig i det området for å se om vi kunne få fart på boka mi. Det var et veldig hyggelig møte med en dame som kjenner alle, i hele North Carolina generelt og Wilmington spesielt. Så får vi se hva hun kan få gjort i den ene eller andre retningen. Det var i hvet fall et særdeles hyggelig og muntert møte.

Philip følte seg dårlig og ville hjem fra skolen idag. Har vel en mistanke om at det var litt "fake" det hele. Så det ble en veldig kjedelig ettermiddag siden Hansen's var på shopping. Og dessuten, er man syk må man hvile. Det var vel ikke helt etter planen, så terskelen er vel litt høyere neste gang.

Sortering og Pakking

Noe har vi eid en stund og vil fortsette med det, noe har vi kjøpt mens vi har vært her og vil ta vare på. Noe er gammelt og dratt over Atlanteren uten å ha vært i bruk. Det får ikke noen ny tur over Atlanteren med mindre det er vinterklær. Noe har vi kjøpt her og har best av å være her fordi det ikke passer i Norge, så som kaffetrakter, vannkoker og slike ting. Og noe er for bulkete til å ta med så som kontorstoler og sykler.

I dag har jeg gått gjennom blader for å se om det er noe interessant, revet ut artikler jeg vil ha. Det har redusert vekten sikkert fra 20 kilo til et halvt kilo. Det hjelper det.

I går var det klær. Dressjakker og lignende som jeg ikke har brukt på 5 år og som vi tok med over. De får ende sin brukstid i Amerika. Det ble en stor eske spart.

Vil så nødig ha med noe hjem som bare går på et nytt lager.

Det har også med å slippe taket i noen ting, ikke bare samle på alt som vi ikke trenger.

Besøk

Så fikk vi besøk og det var hyggelig. For første gang på lenge var Philip oppe og fullt påkledd kl. 06.15.

Og med besøket kom sjokolade, norske aviser, blader, fiskeboller, rundstykker (hm!), knekkebrød, og annet godt.
Mesteparten innkjøpt med tanke på at vi ikke skulle hjem så brått, men hyggelig likevel. Så får vi en forsmak på det å komme til Norge igjen. Vi gleder oss. Vi gleder oss til høsten. Til juleforberedelser, gode norske mattradisjoner, førjulsfest, møter i vinforeningen, familie og alle våre venner, det norske prisnivået på biler og slikt.

I dag er det fiskeboller i hvit saus til middag, yes! Enkle gleder. Det er bra det.

Og så nytt radiointervju i kveld. Blir vant med dette.

Håper vi ikke skal flytte igjen...

Det var samling rundt middagbordet som vanlig i dag, men vi hadde en nyhet å fortelle til Philip og Tia.
Straks vi sa at vi hadde noe viktig vi måtte snakke om sier Philip: Håper vi ikke skal flytte igjen. Det sier selvsagt litt om tilværelsen siden november 2007. Først til Volkmer-huset (på Fagerborg) som det går under her i familien, så til Grefsen, så til Florida og Balsan Way, deretter til Royal Palm og Willow Way for så å ende opp i Wilmington. Forstår jo at de trenger å slå rot. Men, da de forsto at det gjalt flytting tilbake til Norge var jubelen stor og størst hos Philip som har savnet spesielt Balder. Tia er nok blitt litt mer amerikansk, og kommer ikke tilbake til vennene sine på samme måte som Philip. Alle hun kjenner fra barnehagen går på Tåsen skole. Men vi er ikke så bekymret, hun er skoleklar og kunne ikke få oss hurtig nok ut av klasserommet første dagen. Men hun må lære seg norsk. Hun har så vidt begynt på Globalskolen og engelsk er mye greiere enn norsk, men engelsken kom raskt i fjor så norsken kommer vel enda raskere. De av dere som ikke har sett Tia på et år eller så har en stor overraskelse i vente. Det er en helt annen jente som kommer tilbake til Norge enn som dro.

Naboene derimot tok det her med stor sorg. De syntes det var så hyggelig at det hadde kommet en normal familie med barn i samme alder til nabolaget. Vi får ta litt ekstra vare på dem den tiden som er igjen.

Nå skal vi rydde. Passer bra at Heidi, Jenny og Tobias kommer på besøk, da kan vi lesse med dem litt bagasje hjem igjen. Vi skal jo ta oss av besøket, men vi må også forberede hjemreisen siden det bare er en uke fra de drar til vi drar. Uansett må vi sende litt senere, putter det på lageret til Tracy (som er en god venn) imens. Vi må bare måle volum og vekt så vi har kontroll på det. Det er nok mer som skal hjem enn som vi sendte bort. Så må vi plukke ut alt som er amerikansk og er laget for 110V, det er ikke spesielt brukandes i Norge. Wii'en må også stå igjen, for den fungerer heller ikke i Norge. Vi må nok ha et lite garasjesalg her tenker jeg.

Vi flyr fra Miami så vi må kjøre ned til West Palm Beach. Det er 12 timer det, men skal vel gå når det gikk oppover. De var to prakteksemplar av noen barn. Godt utstyrt med hver sin video så kommer vi litt i vei uten noe bråk. Der skal vi også levere fra oss bilen. Den skulle vi gjerne hatt med tibake til Norge.

The Final Countdown

Ja, det er jo en tittel på en sang som var veldig populær for noen ganske mange år tilbake.

Vi har nå bestemt oss for å komme hjem. Vi har en billett til 19. oktober som er returbilletten fra vi dro i fjor, og vi har tenkt å bruke den. Vi har undersøkt en del om prosessen for forlengelse av visumet, men det vil ta for mye energi. Det er samme runden om igjen, og den runden har ingen av oss lyst til å gå igjennom en gang til.

Da sier vi at vi har hatt fantastiske ett og et halvt år. Vi har lært mye, vi har vokst mye, det er tid for å komme hjem. Det ble ikke så lenge i North Carolina som vi hadde tenkt, men vi får komme tilbake. Vi er slik sett ikke ferdig med USA ennå, så vi kommer tilbake men ikke på samme måten, men som turister. Vi kjenner samfunnet ganske godt etter denne tiden og da er det morsommere å komme her på ferie senere.

Så nå har vi et par oppgaver, å få solgt restopplaget av min bok slik at det ikke ligger igjen noe lager av den, så skal vi finne en god løsning på stolene.

Radio

Akkurat nå er jeg litt tom etter en times radio intervju. Men det er god trening, torsdag har jeg et nytt intervju og det er i en og en halv time, muligens med mulighet for å stillle spørsmål på luften, jeg vet ikke. Noe får vi overlate til Universet.

Og hvor kan dere finne intervjuet? På denne linken.
Kan hende det er litt svak lyd, men da får dere skru opp.

Hvis dere har en time å avsette da.

Sykkelrep

Da er sykkelen til Philip reparert. Måtte ha ny slange. Siden vi måtte skifte ut filterene i airconditionanlegget også tok jeg en tur på Walmart. Greit slik med en plass du kan kjøpe alt du trenger fra poteter til nye dekk for bilen.

Det er noe vi merker forskjell på fra Florida. Det er lenger til Walmart, til Target osv. enn vi er vant med, og det er færre av dem og de er mindre. Det er nok eldre og mer veletablert her, Florida har fått mye fra det økonomiske oppsvinget som har vært de siste 10 årene eller så. Men det virker som om ting og tang kryper seg nærmere oppover mot oss også. Men det er ikke sikkert det blir i vår tid her. Det går imidlertid raskt når man først bestemmer seg for noe.

Lørdags morgen i Porters Neck

Den rir denne familien som en mare. Vi har aldri opplevd maken. Jeg snakker om lus. Det synes vanskelig å bli kvitt den. Det er bare far som synes å gå fri. Men det blir færre og færre av dem. Det er stort sett Ingunn som må gå gjennom hodene og hun er blitt veldig flink på det.

Vi har jo fått vite at lus her er ganske utholdende og motstandsdyktige, og vi vet hvilke middel som virker bedre enn andre.
Jeg tror jeg har løsningen men må finne noen som kan sette den ut i livet. Det hadde løst et problem for mange.

Så det er nå det.

Onsdag kommer Heidi, Jenny og Tobias på besøk og skal være her i tre uker. Det gleder vi oss veldig til og nå går bestillingene fortløpende over atlanteren etter hvert som vi kommer på dem. I dag var det et plutselig sug etter Bamsemums, ikke noe noen av oss har tenkt på det siste året. Tror ikke vi har så store bestillingene.

Nå prøver vi å finne på ting som vi kan gjøre, i hvert fall i helgene. Skal prøve å få lånt en sykkel, så kan de sykle til Dorothy og Tracy sin brygge og bade, padle i kanoen og så videre. Men vi har bare to barnesykler, så vi får lånt en voksensykkel. Det ordner seg.

Hvis noen har fått inntrykk av at Ingunn har begynt å jobbe på biblioteket, så har hun ikke det, men derimot sitter hun ofte på biblioteket og jobber. Det er det litt forskjell på.

Denne uken var det skadedyrkontroll her og sprøytet rundt huset. Så får vi se om det virker over en periode, vi ser at det ligger kakkerlakker med bena i været både her og der så det har i hvert fall hatt en umiddelbar effekt. Så går vi mot kaldere tider, men jeg vet ikke om det blir kaldt nok til at de tar pause. Men det er heldigvis ikke en type som går i skap og skuffer og korn og mel, selv om jeg fant en opp i en corn flakes eske, men på utsiden av posen med corn flakes i. Man blir da vanvittig raskt vant til disse dyrene, men det er noe eget med kakkerlakker, det er vel noe med ryktet.

USA har et fedmeproblem. Ikke at det er så mange av dem her, men det vi ser er at det er mye sporting, folk går tur. Så det skal de ha. Det er nok mest eldre som bor i området, selv om det blir flere og flere barnefamilier. Da er det gjerne mødrene som går og løper. De er som oftest hjemmeværende. Leste på en nettside jeg var innom at skrekk og gru ting er ikke som de var for 30 år siden, faktisk 59% av alenemødre har en jobb. Ikke bedre å vente at det går nedover. De skulle bare visst.

Dette ble litt av hvert. Nå er det full skifting av sengeklær og kokevasking i den grad det er mulig. Det er i hvert fall bedre enn i Florida der vannet ble hverken varmere eller kaldere enn lunkent.

Stortingsvalg

Første spede forsøk på å blogge litt fra privatlivet vårt.

For første gang i hele vårt voksne liv får vi ikke stemt i år. Ikke at vi ikke hadde muligheten, konvolutten har ligget klar her i over en uke, men vi har ikke kommet oss på postkontoret, og nå er det for sent. Den må være fremme i Oslo til mandag. Og det går ikke. Vel, vi kan betale ca $100 og sende den med 2 nights UPS eller noe slikt, men så mye er det ikke verdt. Vi får lene oss tilbake i 4 år og toe våre hender. Sist gang vi var i utlendighet kjørte vi 8 timer fra Tbilisi til Baku og fikk stemt der. Ve,l det var også landskamp i fotball så vi hadde dobbel grunn til å dra. Landskampen vant Norge 1-0, og var for øvrig ganske kjedelig.

Ok dette må jeg bruke kvelden på, kan ikke sitte her i beste arbeidstid og blogge om dette.