Hopefully No More Snow

..for a while anyway. We will definitely have more snow before winter is over. And that is Okay as long as Nature pauses it all for a while. I spent Christmas day shoveling snow. I spent Boxing day shoveling snow. The snow was so deep I could not finish so I have spent a couple of hours today as well, so now it is all cleared. The problem when there is so much snow coming down in a few days is where do I put it all? It piles up and it gets more and more difficult to get it out of the way.

Well I'm done and the weather man says no more snow this year. I choose to believe him. I suppose it is a survival strategy.

The good thing is it is so beautiful outside. And it lights up in an otherwise dark period of the year. I mean not mentally dark, physically dark. But we're heading towards lighter times. The day has become 2 minutes longer since midwinter, i.e. December 21st. It's a start!

Boxing Day

I have said this before. I love these tranquil mornings. Pause for thought, time to communicate with the world. Or just some contemplation.

"Pause for thought" is one of my favorite expressions. I have it from BBC Radio 2. They had, and might be they still have, their Pause for thought in their morning shows. 5 minutes or so.

BBC Radio 2 used to be my favorite radio station. Remember I went to university in Manchester, Britain. During summer vacation I had summer jobs as a fisherman on board one of these Norwegian ocean traveling purse seiners emptying the oceans for whatever species there might be.

As you can read in my book I have plowed the Barents sea, Norwegian and North seas. In the North and Norwegian seas usually just west of The Shetland islands, Hebrides/Orkneys or thereabout and alone on the bridge on night watch I used to listen to Radio 2 on BBC. I'll never forget their jingle at the time; beautiful music and then: "You're in tune with Radio 2" by a soft and gentle female voice.

Today is Boxing day. We wanted a white Christmas and the Law of Attraction works just fine. (Yes it still works, and according to the weather man it will not stop working till this afternoon). A white Christmas we got. We forgot to put any limits on the loads of snow we wanted, so it has been snowing since Christmas Eve. I was shoveling tons of snow from our driveway yesterday (it's rather long and fairly steep). I mean, we cannot risk we won't get a car to our house until April or something. Today I have to do it all over again. Just as I had done the job yesterday it started to snow again. The snowing paused while I did what I had to do, probably to make sure I kept my motivation on top. So when all the snow was cleared - room for more. Yeah!

No worry that I will gain any weight this Christmas.

Christmas

A very happy Christmas to you all. May it be peaceful and a time for reflection and relaxation, refueling for the new year with new challenges.

Having had a warm and sunny Christmas last year in Florida, we are in for a white and at least much cooler Christmas this year.

A dream Christmas with snow falling on Christmas eve, and Christmas day morning as well for that sake and now in the evening. We celebrated Norwegian Christmas together with Ingunn's family and then we had a bit of American Christmas as well at home only the four of us this morning.

Good traditional food is part of the celebrations, and I realize as I get older that the traditions, the food and the possibility for a pause for thought is much more important than the presents.

Christmas day has been fun. Ingunn, Philip and Tia has been out playing in the snow. Philip snow boarding with his new snow board and Tia and Mom tobogganing. While I have cleared a ton or two of snow from the driveway. 10-15 inches of snow that have blessed us since yesterday. And as we are blessed with even more snow this evening, I'll have to do it all over again tomorrow.

Tomorrow we will have Ingunn's parents for dinner. Very typical western Norway Christmas dinner, cured lam ribs, steamed for hours and hours. Served with almond potatoes and mashed rutabaga.

I decided to give away my book as a Christmas present to people on our list and to people on Facebook and Twitter. It is the e-book version. I have enjoyed noticing where all the people downloading it are living. Apart from South America all continents are represented which of course makes me proud and gives me great satisfaction.

Enjoy your holiday!

4 Days to Christmas

It will be a white Christmas this year, and don't we love it.

December started with rain and very miserable weather, but turned around for the better or should we say colder. I am not a big fan of dozens of freezing degrees, but this time of year it is better than rain. And the snow brightens it all up. Yesterday Philip and I was a trip to Lillestrøm, that's half an hours ride outside Oslo where Ingunn's parents live. We were going to pick up their car so we could get around a bit to fix a few things. It was 5 degrees and windy. Philip and I had to walk from the train station to their house and we were almost freezing to death. The temperature, the wind and the humidity made it. But it has turned milder so now it is only 20 so it almost like you want to go swimming.

We did go out to buy a Christmas tree this week, and it could just be that a little bit of Americanism kicks in and we decorate it a day or two before the evening of the 23rd. It could just be. The family tradition has been to decorate the tree on the above mentioned evening after the kids have gone to bed. The they could wake up on Christmas eve to a big WOW! Possibly not so this year.

Today we paid "our" (i.e. Ingunn's) grandmother, Philip and Tia's great grand mother a visit. She is 101 years old and has been a few days in hospital. She has been living at home on her own up till this day, well a week ago anyway. Impressive. All is well, and we are all happy to have made the trip ti visit.

It is still rather cold for would-be Floridians, it is snowing lightly. Three more days at work before we can take 11 days Christmas vacation. We all need that rest.

Christmas Snow

Will this be this year's Christmas snow? It has become remarkably colder, and yesterday and this morning it has been snowing, so we probably have about 4 inches of snow. When I returned from work this afternoon it was about 23 degree. That's not too bad.

Looking forward to some Christmas vacation now, as funny as it sounds. But these people in my getting back to work course really drain me. But I recharge on the bus home in the afternoon and in the evening like now, blogging a bit and listening to Christmas music. I think I love December.

Today Tia lost her first tooth. It has been loose for a while, so today she just pulled it out, and was rightfully so proud. So we expect the tooth fairy this night. Tomorrow morning will show.

Festung Oslo.

It is one of these pristine mornings again. It is fairly dark outside because all the snow has gone. Been very mild the last few days, so it all melted away. The forecast is for colder weather now, but then there is a chance for a not so very white Christmas. We can still hope.

Festung Oslo is back to normal. Obama is back home, we can relax. Good to see him, he came - and he won. I think he felt
welcome. He probably held one of his most important speeches ever. I am glad that was in Oslo.

For all the critics: No peace price; no opportunity for that particular speech, and the air would have been much duller. It was one of those speeches that will set the standard for foreign policy, diplomacy and the like for many years ahead. For Europe and the US alike.

And... it was a proud American that received the Peace prize. So this couple took Norway with storm as we would say.
It would not have been the case with the former president. I think it is better for the US to be part of the world than on the sideline and on your own. So welcome back. The world needs you, you need the world.

A good and a challenging week. Ingunn finally got started in her new job. And she is thrown right into it all. Which of course she likes very much, but also is a bit scary. As you might know she got this job offer a while ago, but declined because the contract was way too rigid. I think the disappointment was equally big on both sides. So they came back and asked if there was anything they could do. So Ingunn got the job to draft an attachment to the contract that took care of her interests, our interests.
All accepted. She will prosper, they will prosper.
The challenges have more been on my side. Coaching, teaching, helping people that do not want help, even though they really need it. They don't see it. Don't want or dare to face reality. How can I crack the code? "These things are sent to try me and I shall probably emerge as a nobler soul from the experience". That's my mantra right now.

We're heading towards Christmas, I need the 11 days of rest. (This is Norway). When it is Christmas we celebrate Christmas.

Have a good one.

Sunday Morning on the Hill

I wake up early in the mornings. And especially these week+end mornings now before Christmas I have great joy sitting down contemplating and listening to Christmas carols and sipping my coffee. It is something with me and Christmas carols. I do love them. All sorts and varieties. Ingunn, Tia and Philip asleep, dark outside, these days lit up by a little snow that will go away in a few days because it is getting milder. As I sit here listening to the low music not to wake up the rest, I wished it would last for ever. No work, no school no nothing just me, my family getting a good rest. Well, that's not how it all works. And what makes it exciting is that it does not last for ever. And I don't really want it to either.

I have written it before, we have a beautiful view of Oslo. That's one of the benefits of living in a hilly country. Not that Oslo is hilly, by no means. But we live at an altitude of about 600 feet, which helps.

So next week Obama is coming. Looking forward to that. Not that I am going to meet him. But Norway is one of The US' most reliable allies, so it is good he's been here paying a visit. Clinton came. Bush never did, he did not like us, we asked a few questions regarding the Iraq invasion. Well, we did participate for a while. And we are present in Afghanistan, and we should.

Yesterday was the traditional advent party at Ingunn's parents house. Full dinner, singing, playing, games, fun presents etc. We were 15 people so it was quite a pack.

A rarity has happened in the family. Philip has a sore throat. He is never ill, but this week end his throat has been very sore, a little fever and painful to swallow. We have to see if we should get him to the doctor today. he has to stay home from school tomorrow. That's for sure.

Long time No see!

It's Saturday evening, there is peace in the house. Philip has a sleepover and they are fast asleep. Tia is away on a sleepover with a friend of her.

The boxes are packed out. Or not really packed out, more repacked and stored away, as we have the basement full of boxes. At least we have got them out of the way, so this evening we have hung up pictures on the walls. We're getting organized, it looks like a home. Tomorrow is advent so we're going to do some decorating in that respect. We do not let the Christmas in until it really is Christmas, such as decorating the Christmas tree in this house is done December 23rd. After the kids have gone to bed. More about that later.

But tomorrow is the first Sunday in the time of advent. Advent lasts four weeks, and there are four Sundays, so we light a candle for each of them, and on the fourth Sunday there are four candles burning. This is a time when we are waiting for Christmas. we do all the preparations.

Ingunn just assembled the IQ lamp. ..in 5 minutes. Off you go and buy one, see if you can beat her.

The weather's been dull since we arrived home. Very mild, but also very wet. Rainy, rainy , rainy. It's typical weather for the west coast, but not for Oslo. I don't mind the temperature, but the rain...So unless there is a shift for the cooler, there won't be any snow for Christmas. Which of course is a huge disappointment, both for old and young. But it is almost a month away, so much can happen by then.

In the meantime we're adopting to a life without a car. I am commuting for an hour in the morning and the same in the afternoon. 5 minutes' walk from our home to the bus stop. One bus, then change to an other, and finally 10 minutes walk to the "office". Then there is grocery shopping on foot. Pretty uncommon in the US, very common in Norway.
We'll of course get a car, but we have to get our priorities right first.

We've got a beautiful view of Oslo and the fjord from our house. It gives peace of mind.

This was a short message to tell we're here, alive, happy, but missing good friends and the climate we got so used to in the US.

Still Birthday Time!

Well, today is my real birthday. Actually 3.05pm CET. Just as you know. Born at home. My sister waiting eagerly for a little sister, and so disappointed when I popped out. Initially decided to be called Preben, but changed to Peter, Jan Peter. The "Jan" probably as a response to the trend at the time. I am fine with Jan Peter.

I am fine with being half way through life as well. 110 is a suitable lifespan in my opinion. Wonder what the world will look like then.

From a Norwegian perspective I was born before TV was introduced. Before restrictions on buying a car was lifted (a post war thing), milk came in bulk to the grocery, and probably a lot of other weird things as well. But I was only 11 when I was flying for the first time - and after that I have never stopped.

Birthday Time

I am the last guy out. In our family Tia starts in August, then Philip September, Ingunn a month later and finally in November it is my turn.

So I was celebrated yesterday, got cake and coffee in bed, presents as well.

Unfortunately Jenny has come up with or gone down with what we anticipate is swine flu so there is close to marshall law in the house.

It is highly contagious, but you really have to be within on meter or so to become contaminated. And all viruses are dead after 2 hours. So staying away and good hygiene are the key words here. She had a temperature of 105 yesterday, so that is pretty hot.

This coming Saturday we get our new "house". As you might know our furniture has been stored here is Oslo for two years, but the thing is they have no time to bring it out until Friday 20th, so we have to live there for a week without anything. we have to borrow a few mattresses, something to cook with, no TV (will we survive?), pretty much no nothing. My kitchen knives are in place, they are holy, as holy as they can get, they are knives, after all. Well, and internet. We know that is in place, so we will survive, keep in touch with the world, make an impact.

But Friday 20th will be cool.

Anyway, we have been taken very well care of here. Three and a half weeks we've been here when we leave. It has worked out very well. There is a saying that fish and guests stink after three days. It has not turned out that way. And we are very grateful.


That is just in time for some Thanks giving celebration. Turkey is OK, pumpkin pie never became a hit. It is acceptable, but not much more. Sorry. There are other ways of using the pumpkin, though. Much more preferable. Likable. Enjoyable.

Have to think out some celebration. Does it have to be turkey? Can it be duck? One of my favorites is Confit de Canard. It is simple canned food, but it is good. Good is good old European understatement. If you have not tried it; do. As with all canned food it is simple to prepare. Just heat it.

Christmas is coming up as well, I'll write more later about what the wild men up north eat for Christmas.

The First Snow

All by a sudden it started to snow today. It was very rainy tis morning, an about mid-day it seems like the temperature dropped a bit. It is not very uncommon in November, and it is all gone now, but it is very grey and wet outside. One of these days when you curl up in front of the fire place with a glass of good red wine. Waiting for the spring.

The Aftermath

Perhaps not the right word in the heading, but i liked it.

She enjoyed her day. Presents, cake coffee in bed. Visitors for breakfast and a relaxing day (I took the kids to school and picked them up in the afternoon), dinner, more cake and a relaxing evening at her parents' house.

Today is Halloween. Knask eller knep. Treat or Trick, which means we have turned it around in Norwegian. Halloween is much younger in Norway, and has more focus on blood, ghosts, whiches and demons and Draculas. Not much room for more fun and humorous disguise. Which of course has led to some criticism that Halloween is all about the dark side.

But they get a lot of knask (treat), which they sit down and share and eat afterwords, getting upset stomachs and the like. All of which is forgotten in a year of course.

Happy Halloween everybody.

Ingunn's birthday

Today is Ingunn's birthday. And according the our family tradition we woke her up early this morning with presents, coffee and the very typical Norwegian cream cake, made by me last night. The cake is always home made. I am actually quite satisfied with the results, and the feed back was very pleasing.

So it is Ingunn's day today.

Cold con't

It is not that it is so horribly cold. 38 degrees outside right now, and sunny. But it takes time to adjust to a generally lower temperature. Norway is not as cold as most Americans want to believe, but it is colder than both North Carolina and Florida. No doubt about that.

Norwegians tend to laugh at immigrants from warmer countries that think it is generally cold here. So we say "why don't you wear more/warmer clothes?" It is not that. I am wearing warm clothes, Ingunn's wearing warm clothes, Philip and Tia as well, but it is still cold. It is something about getting adjusted to the climate, and that takes some time. It took time to adjust to the temperature in Florida, and the humidity. It takes time to adjust back now we're home. Suppose it is the bodily thermostat, and it takes some time to level off everything.

In the meantime.....

Sunday Outing

Sunday outing the Norwegian way. Fairly cool weather, 41 degrees, foggy and some rain. A dull day. There is, however, no such thing as poor weather, just poor clothes. So dressed up with jackets, fleece, long-johns which of course was a challenge for this family right now, we drove off to the meeting place. Then a muddy one-mile walk along a rather rough path. Mostly uphill and some downhill, a few quizzes on the way, and after 45 minutes we all arrived at a nice BBQ area along a little lake. Very nice, very wet.

Of course this would never happen in the US. This was a voluntary trip, all the kids in Tia's class, their parents, siblings and friends. But the temperatures was somewhat below normal, and it rained. Both good reasons to stay home. But not in Norway. I mean this is the country of the Vikings. We found America first (492 years before Columbus, no less). We crossed Greenland first, came first to the South pole, first to drift in a boat across the arctic basin, found the North East passage, and probably a lot more. We don't let some rain stop us.

Fires were lit when we arrived. All brought sausages to put on the grill, some brought cakes to share.

And when we arrived home a few hours later there were hot baths and hot chocolate waiting for the kids.

A Good Sunday!

Cold?

It's not that it is cold, it is just this time of year. It feels so cold now, and it adds to the pain, of course, coming right from Florida with temperatures well into the 90s the week we stayed there. Warmest October they know of.

Kids in school, we got a hearty welcome, they were well prepared, had talked about it, and both Philip and Tia had been included on all lists etc. Tomorrow we're going on a Sunday trip with Tia's class. We feel welcome.

Philip's visiting his best friend today. From where we stay right now that's almost half an hour's drive, but from where we move in mid next month it will only be a 10 minutes walk. So then we walk. This is Norway.

We are looking forward to the move. There is a childish joy about getting our old stuff unpacked and installed in the new flat or apartment or what you call it. I am looking forward to getting my pots and pans out and getting the kitchen equipped. Ingunn's looking forward to decorating, lighting candles etc. Burning wood in the fireplace, some wine in the glass. Think of the sound, think of the smell. There is nothing more harmonious than this.

Is it good to be back? Yes it is good to be back. Do we regret we moved? No we don't. Would we have done it all over again, even if we knew the outcome? Yes we would.

...and nothing has changed. Not even the Friday night line up on the TV channels. Quite frankly we had hoped something would be different when we returned. Well a major roundabout at an intersection at the outskirts of Oslo was changed so we ended up with a detour. Some new houses here and there have been erected.

And the pan placed in the window sill at some friends' house, in desperate need for cleaning, was still there, just as dirty as when we left. Not much happening in 18 months. NO this was just a joke of course! But it illustrates than when going away for a while, coming back thinking the world has moved on, it generally has not.

Have a nice weekend.

Finaly at home

Not really finally. As it was a very smooth journey. A bit tiring as this flight leaving Miami at 3.30 in the afternoon actually lands in Frankfurt at midnight, at which the local time is 6 am. So it does not leave you with a lot of sleep. But the whole family passed out on the flight from Frankfurt up to Oslo, one and a half hour. Oslo welcomed us somewhat grey I must say and wonder why. 1 degree centigrade or 33 degrees fahrenheit. Pretty cold if you ask me. All luggage there, in good shape.

Hick-up in Frankfurt security on the way as we sinned seriously by bringing Philip's wakeboard as hand luggage. NOT allowed to do that in Frankfurt. We have only brought it through Frankfurt as hand luggage twice before. No doubt we lost the argument and had to check it in.

Tomorrow begins a new reality. Thursday Philip starts at his new school. Tia on Friday.

We are well installed with Ingunn's sister and her family.

Siste kveld med gjengen

Roen har senket seg. Vi er vel slik passe ferdigpakket. Synes som vi har mer nå enn da vi dro fra Wilmington, men det har vi ikke.

Har skåret ut gresskar og hatt litt Haloween i dag. Nå står de der skremmende og lysende på trappen.

Vi hadde triksoppvisning ute i hagen etter middag, det er nå mangt en kan bare man får tenkt seg om.

I morgen er det ugjenkallelig slutt. En periode er over. Mange erfaringer rikere, mye klokere. Klare for nye etapper, men hjemme, enn så lenge i hvert fall. Nei, vi har ingen planer annet enn å holde oss i Oslo.

Men som Tia sa til Vicki; we are travelers. Så de har fått det med seg.

Er det leit å dra? Både ja og nei. Mest av alt gleder vi oss til å komme hjem. En ny begynnelse. Den skal vi ta derifra når vi kommer.

Så kommer vi til å savne været. Det har vært godt å slippe å tenke på lue og votter og ull og stillongser, støvler og vintersko, skjerf og jeg vet ikke hva. Vått og skittent. Slik har det vært veldig greit. Det blir en annen tid. Jeg vet ikke hva det er, men det er mye renere her. Bilene blir ikke så skitne selv om det regner og vi kjører på våte veier, og det har vi gjort både titt og ofte. Vel vi har ikke vinter pg strøing og salt og slikt, men likevel. I Norge har vi, i hvert fall i Oslo, vårrengjøring av gater og veier. Det er det. Og ellers har vi kantslått en gang i løpet av sommeren når alt har grodd passe igjen. Der ligger amerikanerene milevis foran oss. Ta vare på, stelle og holde pent.

Det en del områder de ligger flere tiår bak oss. Det er gjerne områder som har med teknologi og automatisering å gjøre. De har noe Norge ikke har; nok arbeidskraft og billig arbeidskraft. Og de har mye å gå på. Sett fra vårt stådted er det utviklingshemmende. De henger igjen i gammeldagse måter og rutiner.

Vi har stort sett kommet oss over det.

Så er det det med å svinge til høyre på rødt lys. Det er ganske smart. Så spørs det om vi greier å holde oss fra å gjøre det. Det går nok bra. Automatgir er også lite verdsatt i Norge og regnes som en gammelmannsgrei. Uenig. Det er befriende greit.

Nå har jeg aldri hatt noen problemer med bakkestart, men det er jo eliminert med automatgir. Og så får man hvilt venstrefoten. Kanskje ikke så viktig, akkurat det.

Vet ikke om det blir noen ord i morgen tidlig, spørs hva natten bringer. Hvis ikke er det takk for oss, og så svinger bloggen til engelsk i neste uke.

Kl.3.40 i morgen ettermiddag lokal tid går flyet vårt, Frankfurt og Oslo neste.

Ha en fin dag.

Kaldfronten de snakket om!

Heisann, Gud vet vi skal hjem og sendte en liten forsmak hit til Florida. Da jeg sto opp så det litt kaldt og gustent ut, men jeg tenkte som vanlig at vel slik kan Florida lure deg. Helt til Vicki kom og åpnet vinduet og spurte om jeg hadde kjent hvor kaldt det var ute.

Klar blå himmel og snart kommer solen opp så det bedrer seg litt, men det kan ikke være mer enn 10 grader ute, på denne tiden i går var det 30.

Vi har jo sett på værmeldingene at det var en kaldfront som herjet lenger nord, og de hadde snø i Pensylvania i går. Alle syntes det var lovlig tidlig med snø så langt sør, og det er det jo. Dette er som en av morgenene i januar i år da det var riktig så kaldt. Det har vært et underlig år værmessig i dette landet, ikke nødvendigvis i Florida, hvor det nok har vært veldig normalt, selv om vi har hatt den varmeste oktober noen vet om. Men stormer, flommer, branner, tørke, stort sett alt; men i en overflod de fleste kunne vært foruten. Det er vel naturen som sender tilbake boomerangen om at klimaendringene er oppskrytt. Men holdningene begynner å endre seg selv her.

Siste søndag i Florida, kanskje ikke så bokstavelig men for nå i hvert fall. Kunne kanskje vært litt mildere, temperatursjokket kan godt vente til Gardermoen.

Det er litt rart dette med at vi skal hjem, plutselig begynte det å komme norske mail om ting og tang. Mail vi ikke har fått på lenge, lenge. Det er som for å venne oss til en ny hverdag.

Så slik er det. Ha en god søndag.

Lørdags morgen og kaffe

Det skjedde det som av og til skjer når det er mange timers tidsforskjell og vi ligger etter dere. Det kom en melding som jeg våknet av, og dermed fikk ikke sove igjen. Så det ble en tidlig morgen i Amerika. "When morning comes to America" er en sangtittel og den passet bra i dag.

Solen skinner og det er velsignet godt og mildt. Kanskje litt varmt midt på dagen, men vi greier å leve med det. Det er bare å forberede seg på et helt annet klima i neste uke. Vi skal nok greie det. Det er en så fin tid å komme hjem til, jeg liker høsten. Det blir npk verre når vi kommer til januar, da synes jeg det er langt frem.

Etter hvert nå, dvs. når vi kommer hjem vil jeg snu bloggen til å være på engelsk. Så da får vi skrive for dem her som lurer på hvordan vi har det der. Men jeg skal prøve å skrive et par dager til, selv om det rett nok ikke er veldig mye som skjer.

God helg.

Pizza Fusion

Ble invitert på pizza på Pizza Fusion I Wellington i går. Flere gode venner var der eller stakk mer eller mindre innom. Philip ble med Henry hjem og skal være på sleep over til søndag. Det blir litt av et maraton. Håper det går bra, for de er ikke så god på det å få barn til sengs, og Philip trenger sin søvn.

I dag er det en fridag for Ingunn og meg. De fleste skoler har skolefri, så Vicki tar barna, dvs. minus Philip. Ingunn og jeg drar på Singer Island bare for å slappe av, bade, lese, høre på musikk, rett og slett forberede oss på hjemkomsten.

Etterpå skal vi levere bilen tilbake til Mazda, der vi kjøpte den. Det er ikke noe marked å selge bil i akkurat nå, så da benytter vi den muligheten vi har til å gjøre det.

I morgen er det bacalao hos Jose, og da får vi også sjekket opp på tilstanden til Philip. Men før det kaffe med Angela, som har vært assistenten vår tidligere en stund og som vil ta vare på selskapet vårt her, sørge for at sjekker som kommer blir satt inn i banken, regnskap ført på slutten av året og levert revisor for innsendelse til IRS (Internal Revenue Service). Hun er ordentligheten selv.

Og solen skinner selv om i følge værmeldingen skulle temperaturen falle i dag. Det betyr i realiteten ikke stort, om det er 35 grader eller 30 grader betyr ikke så mye. Det siste gjør det litt mer behagelig midt på dagen.

Nå nærmer det seg alvorlig hjemreise. Tirsdag kl. 10 lander vi på Gardermoen nedlesset av bagasje. 3,5 kubikk med flyttelass står lagret i Wilmington og skal sendes hjem en eller annen gang, det har ikke så himla hast.

Jupiter

I dag har Philip og Tia og jeg hatt en flott formiddag på stranden i Jupiter, som ligger en halv time nord for West Palm Beach. Der er det slik at på den ene siden har vi stranden og Atlanterhavet og på andre siden har vi et brakkvannsområde med mangroveskog.

Mangroveområdene er viktige områder for masse fisk og dyr for der kan de vokse opp og ha litt skjul under trærne. Det er litt ferksvannsbunn der, altså litt gjørmete og det er jeg ikke så glad i. Men det var tydeligvis mass fisk, og en eller annen stim av noe slag for de hoppet stadig vekk og det var dessuten masse pelikaner som stupte og fanget fisk.

På piren sto den sedvanlige gjengen og fisket. Men de tok i hvert fall vare på den fisken de fikk, og ikke bare kastet den ut igjen.

Fantastisk flotte bølger, så det var fine surfeforhold. (Ikke at vi surfet, men.)

Varmeste oktober i manns minne!

Så varm oktober har de ikke hatt her i Florida så lenge de kan huske. Vi kom jo fra behagelige 24-25 grader, selv om det dro seg godt oppover de siste dagene, og rett inn i 33 -34 grader. Det er ganske stor forskjell. Det skjer noe når vi bikker 30-tallet tydeligvis.

I dag er det Singer Island med bading og snorkling. Er så lenge siden vi har vært skikkelig i solen, så vi trenger vel ikke så mange timene tenker jeg.

I går var jeg og barna på Gumbo Limbo i Boca Raton og hadde noen flotte timer der og så på skillpadder, haier, hummer. sjøhester og masse fisk. Barracudaen hadde de fjernet siden sist, da den oppdaget at den var en Barracuda og begynte å spise alt rundt seg.

Ellers blir vi tatt godt vare på hos familien Scataglini.

Det blir også mye ha det denne uken til folk vi kjenner. Philip skal ha sleep over hos Henry fra torsdag til søndag og vi skal dit på bacalao på lørdag. Ellers er det pizza på torsdag, kaffe lørdag ettermiddag, så må vi få levert fra oss bilen, innom kontoret for å hente post, og så skal vi slappe av innimellom.

West Palm Beach

Så er vi tilbake i Florida og ble møttt med en kjent varm fløyelsmyk bris. Vi kjørte i ett strekk og takk til dere som fulgte oss på veien. Med stopp for lunch, en kaffe på en Starbucks langs veien og en tisse/løpepause så gjorde vi turen unna på 13 timer. Det er selvsagt langt å kjøre men det var greit å ha gjort det og komme fram også. Så får vi ta sight-seeingen en annen gang. Kunne nok ha spart inn litt tid om vi hadde kommet oss av gårde litt før og sluppet mye av mørkekjøringen på slutten. Så hadde vi en periode rett etter lunch der vi hadde fryktelig regnvær, da går det mye saktere, naturlig nok. Når det regner slik at du knapt ser nødblinkene på bilen 20 meter foran deg, da er det bare å ta det med ro, veldig med ro.

Det er selvsagt alltid mye mer å flytte ut, pakke og kaste enn man tror. Det virker som de 90 første prosentene går mye raskere enn de siste 10. Men vi kom oss ut, to og en halv time forsinket i forhold til hva vi hadde planlagt, men slik er det.

Litt vemodig var det å ta farvell med North Carolina, det ble litt kort tid der og vi fikk ikke oppdaget området skikkelig.

Vi har med 8 kolli hjem på flyet, det er det vi ha lov å ha med, pluss håndbagasje. Men en ting er hva vi har lov å ha med på flyet, en annen ting er hva vi kan få inn i bilen. 8 kolli er ganske mye, og selv om vi har stor bil så var den mer enn fullstappet. Så har vi jo håndbagasje, litt niste på veien, små ting og tang. 5 kartonger vi hadde tenkt å ta med til Florida måtte stå igjen, vi få dem ned på annen måte senere.

Hva er største forskjellen på North Carolina og Florida? Det er mer plass i Florida, alt er større, videre, mer åpent. Dess lenger nord vi kommer dess mer europeisk trangt er det. Så er det selvsagt palmene vs. furutrær. Skal jeg noen gang ha et sommerhus i dette landet så vil jeg heller ha det i North Carolina enn i Florida, fordi de ligger mye mer rett på stranden, er mye kulere arkitektonisk og har mer rundt seg. Det er mer en Lexington feel for dem som har sett de reklamene.

God søndag.

Nesten klar

Da begynner det å nærme seg. Koffertene står linet opp 23 kilo fulle alle sammen. Flyttelasset som skal til Norge står med et par kartonger nær i garasjen til Dorothy og Tracy. Bøkene like så, vel bare halvpartene ennå.

I morgen skal vi bare levere ut printer flytte resten av bøkene, vaske huset, hente barna på skolen og kaste litt resirksaker, det meste skoesker etter Heidi :-) Så skal vi steke drumsticks, dvs kyllinglår som skal med på turen lørdag. Vi har bestemt oss for å kjøre rett ned uten overnatting. Vi prøver å komme oss av gårde kl 7 om morgenen, med noen spisestopp så er vi framme en gang før midnatt. Det kan vi leve med. Det er bare opp fra Wilmington til I95, og så er det rett sørover til vi tar av samme I95 i West Palm Beach. North Carolina, South Carolina, Georgia, Florida. That's it.

Garasjesalg

Da er alt (nesten) klart for det store garasjesalget. Det er leker og slikt som går og maks pris er $1. Vel, Philip har solgt to golfklubber til $2 per stykk, og det var i grunnen ganske billig.

Det begynner ikke før kl 6, og det er først om to timer, men nabogutten var her i går og sikret seg en Star Wars hjelm, og de fleste har møtt opp allerede, og som sagt golfklubbene er også solgt.

I tillegg har vi en kasse med gratis saker, men den hadde vi ikke tenkt å lete frem før etter at de har brukt opp pengene sine, slik at de ikke blir mettet av all the free stuff.

Ellers har vi solgt to skrivere, en kontorstol, vi har en igjen, noe hyller som minner mistenkelig om Billy, Philips sykkel, vi har gitt bort en annen bokhylle, så nå har vi en kontorstol og Tias sykkel igjen. Og en papirmakulator, det er viktig å ha i dette landet her for alle papirer som har navn, adresse, e-mail på eller lignende. Men først skal vi makulere litt mer.

Flyttelasset og bøkene blir lagret i garasjen til Dorothy og Tracy, hvis ikke jeg får en ordning på bøkene nå før helgen, noe jeg hadde håpet vi skulle.

Men, det er liv og røre i garasjen, de trenger vel noen til å ordne køen tenker jeg.

Håvard Vikhagen

Hven er Håvard Vikhagen? Født i Hjørungavåg i 1952 og skulle soleis vere ein eg veit kven er. Men ikke det. Så enten er han født der og flyttet veldig tidlig derifra, eller så vet jeg ikke. Trenger litt hjelp her.

Men altså, Håvard Vikhagen er i følge Vikebladet og Hareidsstemna en av Norges mest markante billedkunstnere i dag.

Dette vart en kort epistel.

Ut over det pakker vi og nå sorteres leker, hva skal sendes og hva skal vi ha med i kofferten.

I morgen er det garasjesalg for barna i nabolaget.

Dagen før avreise

For å gjøre overgangen litt lettere valgte North Carolina i dag å la det hølje ned. Etter en fantastisk godværsuke med knapt en sky på himmelen og masse opplevelser.

Det har vel vært litt speielt å være her i tre uker og vært litt stedbunden, slik sett hadde vel Florida hatt litt mer flamboyance å by på. Men det har vært hyggelig å ha besøk i hvert fall.

Nå er det ganske kaotisk her, med pakking og kartonger over alt. Vi har solgt en printer og en sykkel i dag, greit å få unna det også. Alt som skal hjem går til lager så lenge, inntil vi har fått summet oss og prioritert det.

Det er også en god del vi har dratt med hitover som vi ser vi ikke har brukt det siste året, og det får bli igjen her. Kan ikke dra det med oss tilbake også bare for å ha det liggende.

Det er mye som skal avvikles, avbestilles og ordnes. Vi planlegger å sette oss i bilen på lørdag og da er vi vel i West Palm Beach søndag ettermiddag om vi ikke tar noen avstikkere og er litt turister en dag.

I dag var det lunch på iHop, jeg var ikke med. Det er en pannekakerestaurant (kjede) og jeg tror det vart vel søtt. Har vært på det en gang, så er det gjort. Det er typisk amerikansk og da må det prøves.

Drømmedagen

Det var en helt fantastisk dag i går. Det var flott vær det var nå en ting. Det startet på Figure 8 Island, ikke spør hvorfor den heter det, men det gjør den. Det er en privat øy, det visste ikke vi, så da måtte vi spørre Dorothy om hun kjente noen der ute som vi kunne være gjest hos. Det gjorde hun selvsagt, og vi ble invitert. Det var Heidi og Ingunn som dro sammen med barna, jeg var hjemme og pakket litt og ordnet, og gikk meg en tur. Ingunn hadde vel planlagt å bare kjøre de andre ut og komme hjem. Men det var så vakkert der at hun ble værende. Det er jo ikke sesong nå, så det var nesten ikke folk der. De badet og lekte og herjet nesten hele dagen.

Så var det hjem for en rask matbit og på båttur med Dorothy og Tracy. Men først en liten Bacchus konsert i stua. Dorothy er jo organist, komponist, forfatter og jeg vet ikke hva, og det store prosjektet hennes er å få Bacchus satt opp på Broadway eller i London. Det kommer hun til å få til. Heidi måtte jo få en forsmak på musikalen, slik at hun kan si når den går for fulle hus at den hørte jeg utdrag av hjemme hos hun som har laget den og med henne selv bak klaveret.

Da var det klart for båttur. Philip hadde med fiskestang men var veldig betuttet fordi pappa hadde pakket ned alle sluker og kroker. Så han var ganske skuffet. Og Tracy hadde heller ikke. Vi dro nå ihvert fall, full fart 40 knop på intra coastal som det heter og barna fikk styre, ikke i 40 knops fart nei. Vi dro til et sted som heter Wrightsville Beach, og er der vi drar når vi skal bade. Der visste Dorothy og Tracy om en veldig god iskremkiosk, så vi stoppet. Vi måtte bare manøvrere forbi et par som satt på bryggekanten og fisket.

For å gjøre en lang historie kort, Philip fikk både kroker og agn av disse to. Begynte å fiske og fikk fisk, to stykker små flyvefisk. Han glemmer vel aldri dette pensjonerte paret, de var ikke nødvendigvis så gamle for han var forhenværende US marine og hadde til og med vært på øvelse i Norge. (US marines blir tidlig pensjonerte). Så hyggelige og så snille. Og Philip var som en sol.

Derifra full fart hjemover og Dorothy og Tracy ville gjerne spandere avskjedsmiddag på oss på en pizzarestaurant nede i veien.

Så der satt vi og koste oss mens tre av fire barn sov. De var så mettet og trøtte etter en fantastisk dag at kl. 9 var det slutt, veldig uvanlig.

Bare en vakker kveld

Det er helt fantastisk ute. Selv om det er høst minner det om en av disse lyse vårkveldene i Norge da alle er ute i hagen og raker og brenner bråte.
Barna er ute og leker, mens vi voksne rydder og pakker og kaster. Vi innser at barna knapt kommer hjem med klær i det hele tatt. Philip har vokst ut av det meste og er den lykkelige eier av en langbukse og to shortser. Vi har jo ikke brukt annet en shorts det siste ene og halve året, og det vi prøvde før vi dro fra WPB og hit og som gikk gjennom nåløyet da, har han vokst ut av nå.

Tror vi vet hva vi ønsker han i julegave. Ikke sikkert han er ening, men det får så være. Ikke så ille for Tia, men alle de nusselige Amerikakjolene hun har hatt er for små. Så det er vel myke pakker der også.

Oss voksne er det litt bedre stilt med.

Endelig, endelig fikk jeg også sett en Red Cardinal. Det er altså en fugl. North Carolina sin nasjonalfugl. IDEAL school sin maskott. Alle de andre sier at de ser masse av den, men ikke jeg. Ikke så lett det når den er knallrød og sitter oppe i grønne trær. Da forsvinner den for meg. Men nå satt det en rett utenfor vinduet her. Den er veldig vakker, knall rød med en slags liten papegøyebust på hodet og et kraftig veldig markert trekantet nebb.

Trodde jeg måtte reise herfra uten å ha sett den. Det har vært en god dag.

Kure Beach

Dette været kommer vi til å savne. Ganske kaldt om morgenen når vi går til skolebussen, så blir det alt fra 24 til 28/29 grader i løpet av dagen. Skyfri himmel, frisk luft, det er helt fantastisk. Jeg er ikke så glad i vinter og snø og slaps.

I går kjørte vi en time sørover lags Atlanterhavet til Kure Beach. Kure Beach er oppkalt etter en danske. I Kure Beach ligger ett av tre akvarium i North Carolina. Der var vi i nesten 5 timer og hadde det helt fantastisk i fineværet. Etter Philip sin smak var det kanskje litt for få haier der, han har en enorm fascinasjon for haier. Men det var mye annet. Tia var litt lei seg fordi blekkspruten ikke ville komme ut av gjemmestedet sitt. Bortsett fra det var det fantastisk mye å se og til dels å ta på, selv om det ikke er amerikanerenes sterkeste side.

Vi tok barna ut av skolen tidlig og så kjørte vi av gårde.

Skoledagen begynte ellers med et foredrag om borgerkrigen i North Carolina, for fjerde klasse, og jeg var nesten eneste forelder som var der. North Carolina var første staten som begynte å gjøre opprør mot engelskmennene. De var også den fattigste staten i hele konføderasjonen (tror det het det) så de andre statene gjorde litt narr av NC, men de var altså de første som gjorde opprør, så bevegde det seg nordover og vi fikk Boston teaparty osv. Resten er mer eller mindre kjent.

Da vi kjørte sørover mot akvariet kjørte vi langs stranden. Alle strandhusene her står på påler. Ca to og en halv meter opp fra bakken. Under er det gjerne parkeringsplass for biler. Tror det har med orkaner å gjøre, for kommer det en orkan løfter havet seg ganske mye og kommer inn over land. Da har man i hvert fall rundt 8 fot før vannet står over gulvet. Det høyeste som var målt på akvariumet var 25 fot, det er nesten 8 meter. Har vel bare skjedd en gang i nyere tid med en kategori 4 orkan. Men så flatt som det er her langs kysten er det da mye som står under vann. Kommer det deisende en kategori 4 orkan er det uansett best å være et helt annet sted. Det er er ikke mye morsomt. North Carolina og Wilmington er det stedet i USA som blir truffet av flest orkaner etter Florida. I gjennomsnitt er det en skikkelig orkan her hvert fjerde år, så det er ikke verre enn det. Det er nok litt hyppigere i Florida tror jeg. Det fleste orkaner mister effekt når de treffer land, men drar med seg mye sjø og regn, så oversvømmelsene blir store.

Mandag og finevær

Så er det mandag, Ingunn er hos tannlegen og får satt på en krone og Heidi er på Walmart av alle ting.

Sola skinner og det fineværet som var lovet, det kom. Litt fint høstlig drag i lufta, spesielt om morgenen.

Om tre uker setter vi oss på flyet hjem. Det er en slags skrekkblandet fryd det. Her har vi jo både hus og bil og telefon. I Norge har vi ingenting, vel vi har telefon. Så det gjelder å få seg noen jobber slik at vi kommer inn i et normalt gjenge.

Ellers så pakker vi et par kartonger hver dag, så får vi se hva det blir til.

Bursdag

I dag er det Philip sin bursdag og vi har hatt tradisjonell morgensamling på senga med kake og utdeling av pakker. Hyggelig med besøk fra Norge selvsagt. Mormor og morfar ringte også.

I ettermiddag kommer nabovennene på kakebesøk og så skal vi på Chuch E Cheese for å spise pizza og spille(!) etterpå.

Philip fikk ny DS og Tia fikk også sin som hun skulle fått i bursdagspresang. Vi tradet inn Wii'en som vi ikke kan bruke i Norge uansett, og byttet mot to DS'er.

Ingunn er litt lei seg fordi hun ikke fikk feiret bursdag i USA, vi var hjemme ifjor og vi kommer til å være hjemme i år også. Men vi skal vel få feiret henne likevel når vi kommer så langt.

En grå og tung dag, henger vel igjen etter i går, men fra i morgen er det meldt knallvær hele uken. Det er slik det skal være. Trenger ikke regn vi, vi har vanningsanlegg.

USS North Carolina

I går hadde vi sight seeing om bord på USS North Carolina. Dette er det slagskipet som har deltatt i flest slag under den andre verdenskrig. Det var også det største krigsskipet på den tid ,med en vekt på godt 40 000 tonn fullt lastet. Ferdig i 1940 og ut av tjeneste i 1947. Gjort klar for opphugging i 1960 men berget av innbyggerne i North Carolina fordi de ville ha det som krigsminnesmerke. Er nå museum i Wilmington. Man kan vel bare takk for at man slipper å være gast. For den tiden å være så var nok forholdene veldig bra, og de hadde alt. Men trangt og tett var det nå uansett.

Etterpå bar det rett på reptilmuseum inne i byen. Og vi som har vært på reptilmuseum i Oslo. Ingenting i forhold til dette. Noen vanvittige slanger, giftige som bare det. Og barna var helt oppslukt under matingen der slangene slukte hele mus (ikke levende) og den største slangen fikk en hel kanin (også død). Det var noen enorme størrelser på noen av disse dyra.

Da vi stakk hodene ut av North Carolina's indre hadde det begynt å regne, og det regnet noe så voldsomt, og det fortsatte resten av dagen. Det var ikke måte på.

Philip var i bursdag på kvelden og vi var på restaurant for en gangs skyld og spiste spare ribs for å ha gjort det en siste gang før vi drar hjem.
Ja, ja vi får vel se.

Fredda'

Faktisk en helt vanlig fredag. Godt og varmt har det vært i dag, 34 grader sto måleren på da vi var på vei hjem på tidlig ettermiddag etter å ha ordnet både ett og hint. Spiste lunch på McDonalds, det tror jeg er andre gangen for mitt vedkommende siden vi flyttet til USA i juni i fjor. Så ingen skal beskylde oss for å ha blitt amerikanisert på den måten i hvert fall.

Nå er det regn og torden. Rakk akkurat hjem før det begynte, jeg har lagt meg til en god vane med en lang gåtur stort sett hver dag, en knapp time. I nabolaget.

Ingunn er med Heidi og handler, barna og jeg har akkurat spist middag, maccaroni&cheese. Veldig amerikansk.

Rocky Mount

Bilen full av stoler og på tur til Rocky Mount. Det er mildt sagt ute på landet. Det var skrekk og gru seminar for eldre. De var nok imidlertid litt for friske for stolene våre.

Selv om det var mye kjøring og lite sight seeing, var det godt for meg også å komme seg litt ut på landet i North Carolina. Rocky Mount ligger litt øst for Raleigh. To og en halv times kjøring hver vei. Ingunn var sjeleglad hun hadde meg med der vi startet i stupmørket og regn kl. 5.30 i dag tidlig. Og siden Heidi er her hadde jeg muligheten til det.

Seminaret var kjedelig, det handlet om alle mulige slags scam og fraud. Alle måter du kan blir lurt på, og det er ganske mange når man setter i stand et seminar som dette. I tillegg litt disaster preparation om alt fra svineinfuensa til orkaner.

Jeg er mektig imponert over Ingunn som har sittet i denne bilen vi hadde, en varevogn, i time etter time dag ut og dag inn, kvelder og halve netter også, for å presentere stolene.

I morgen kommer det en opp fra Florida som har jobbet med medisinsk utstyr og kjenner markedet bedre enn oss. Så overlater vi det til henne når vi kommer hjem. Slik er i hvert fall planen.

Uvær

Det var et vannvittig vær i natt. Det lynte og tordnet og regnet av en annen verden. Ikke så mye vind. Full oversvømmelse selvsagt, de har ikke så my drenering så annet er ikke å vente. Jeg måtte bære Tia over en innsjø der de går på og av bussen hver dag. Vasset i vann til langt opp på leggene. Philip gikk selv, så han startet dagen skinnblaut på føttene. Slik er det. Det er fin temperatur, men det ble kanskje kaldt å sitte inne i klasserommet.

Ellers så forstår vi at det ikke er bare bare å komme hjem til Norge heller. Vi fikk beskjed om at Kringsjå skole ikke hadde plass til Tia, men Philip måtte gjerne komme. Vel den kampen er vel ikke gitt opp ennå. Så noen tiltak er satt i verk, og flere blir det vel. Nå er det jo også en mulighet å ha Tia på Tåsen, eller begge for den saks skyld. Tia har alle sine venner på Tåsen, Philip har sine beste venner på Kringsjå, men kjenner en god del som går på Tåsen. Vi skal vel finne ut av det, men det krever litt å flytte hjem og komme i orden så det hadde vært fint om f.eks. skolen sa: så hyggelig, velkommen skal dere være. Det er rett nok litt trangt i første klasse, men det skal vi klare.

Jeg tror de er pliktige til å ta inn barna så lenge vi bor i skolekretsen, men de spiller kanskje litt på at vi ikke kan reglene. Så er det jo lett å si at vi har fullt, prøv Korsvoll og håpe at det blir med det. Da slipper vi (les:de) fortyrrelser.

Dette skal vi ordne til det beste for både Tia og Philip.

Vel lynet og torden har gitt seg, men det bøtter tidvis ned her. Det er over hele det sørlige østlige USA. Texas får etterlegtet regn, enkelte steder har det tørrere enn Sahara. Vi synes vel vi hadde fint høstvær som vi hadde.

Bokmøte

Hadde et fantastisk møte i dag med en dame som jobber med arrangement, PR og litt forskjellig i det området for å se om vi kunne få fart på boka mi. Det var et veldig hyggelig møte med en dame som kjenner alle, i hele North Carolina generelt og Wilmington spesielt. Så får vi se hva hun kan få gjort i den ene eller andre retningen. Det var i hvet fall et særdeles hyggelig og muntert møte.

Philip følte seg dårlig og ville hjem fra skolen idag. Har vel en mistanke om at det var litt "fake" det hele. Så det ble en veldig kjedelig ettermiddag siden Hansen's var på shopping. Og dessuten, er man syk må man hvile. Det var vel ikke helt etter planen, så terskelen er vel litt høyere neste gang.

Sortering og Pakking

Noe har vi eid en stund og vil fortsette med det, noe har vi kjøpt mens vi har vært her og vil ta vare på. Noe er gammelt og dratt over Atlanteren uten å ha vært i bruk. Det får ikke noen ny tur over Atlanteren med mindre det er vinterklær. Noe har vi kjøpt her og har best av å være her fordi det ikke passer i Norge, så som kaffetrakter, vannkoker og slike ting. Og noe er for bulkete til å ta med så som kontorstoler og sykler.

I dag har jeg gått gjennom blader for å se om det er noe interessant, revet ut artikler jeg vil ha. Det har redusert vekten sikkert fra 20 kilo til et halvt kilo. Det hjelper det.

I går var det klær. Dressjakker og lignende som jeg ikke har brukt på 5 år og som vi tok med over. De får ende sin brukstid i Amerika. Det ble en stor eske spart.

Vil så nødig ha med noe hjem som bare går på et nytt lager.

Det har også med å slippe taket i noen ting, ikke bare samle på alt som vi ikke trenger.

Besøk

Så fikk vi besøk og det var hyggelig. For første gang på lenge var Philip oppe og fullt påkledd kl. 06.15.

Og med besøket kom sjokolade, norske aviser, blader, fiskeboller, rundstykker (hm!), knekkebrød, og annet godt.
Mesteparten innkjøpt med tanke på at vi ikke skulle hjem så brått, men hyggelig likevel. Så får vi en forsmak på det å komme til Norge igjen. Vi gleder oss. Vi gleder oss til høsten. Til juleforberedelser, gode norske mattradisjoner, førjulsfest, møter i vinforeningen, familie og alle våre venner, det norske prisnivået på biler og slikt.

I dag er det fiskeboller i hvit saus til middag, yes! Enkle gleder. Det er bra det.

Og så nytt radiointervju i kveld. Blir vant med dette.

Håper vi ikke skal flytte igjen...

Det var samling rundt middagbordet som vanlig i dag, men vi hadde en nyhet å fortelle til Philip og Tia.
Straks vi sa at vi hadde noe viktig vi måtte snakke om sier Philip: Håper vi ikke skal flytte igjen. Det sier selvsagt litt om tilværelsen siden november 2007. Først til Volkmer-huset (på Fagerborg) som det går under her i familien, så til Grefsen, så til Florida og Balsan Way, deretter til Royal Palm og Willow Way for så å ende opp i Wilmington. Forstår jo at de trenger å slå rot. Men, da de forsto at det gjalt flytting tilbake til Norge var jubelen stor og størst hos Philip som har savnet spesielt Balder. Tia er nok blitt litt mer amerikansk, og kommer ikke tilbake til vennene sine på samme måte som Philip. Alle hun kjenner fra barnehagen går på Tåsen skole. Men vi er ikke så bekymret, hun er skoleklar og kunne ikke få oss hurtig nok ut av klasserommet første dagen. Men hun må lære seg norsk. Hun har så vidt begynt på Globalskolen og engelsk er mye greiere enn norsk, men engelsken kom raskt i fjor så norsken kommer vel enda raskere. De av dere som ikke har sett Tia på et år eller så har en stor overraskelse i vente. Det er en helt annen jente som kommer tilbake til Norge enn som dro.

Naboene derimot tok det her med stor sorg. De syntes det var så hyggelig at det hadde kommet en normal familie med barn i samme alder til nabolaget. Vi får ta litt ekstra vare på dem den tiden som er igjen.

Nå skal vi rydde. Passer bra at Heidi, Jenny og Tobias kommer på besøk, da kan vi lesse med dem litt bagasje hjem igjen. Vi skal jo ta oss av besøket, men vi må også forberede hjemreisen siden det bare er en uke fra de drar til vi drar. Uansett må vi sende litt senere, putter det på lageret til Tracy (som er en god venn) imens. Vi må bare måle volum og vekt så vi har kontroll på det. Det er nok mer som skal hjem enn som vi sendte bort. Så må vi plukke ut alt som er amerikansk og er laget for 110V, det er ikke spesielt brukandes i Norge. Wii'en må også stå igjen, for den fungerer heller ikke i Norge. Vi må nok ha et lite garasjesalg her tenker jeg.

Vi flyr fra Miami så vi må kjøre ned til West Palm Beach. Det er 12 timer det, men skal vel gå når det gikk oppover. De var to prakteksemplar av noen barn. Godt utstyrt med hver sin video så kommer vi litt i vei uten noe bråk. Der skal vi også levere fra oss bilen. Den skulle vi gjerne hatt med tibake til Norge.

The Final Countdown

Ja, det er jo en tittel på en sang som var veldig populær for noen ganske mange år tilbake.

Vi har nå bestemt oss for å komme hjem. Vi har en billett til 19. oktober som er returbilletten fra vi dro i fjor, og vi har tenkt å bruke den. Vi har undersøkt en del om prosessen for forlengelse av visumet, men det vil ta for mye energi. Det er samme runden om igjen, og den runden har ingen av oss lyst til å gå igjennom en gang til.

Da sier vi at vi har hatt fantastiske ett og et halvt år. Vi har lært mye, vi har vokst mye, det er tid for å komme hjem. Det ble ikke så lenge i North Carolina som vi hadde tenkt, men vi får komme tilbake. Vi er slik sett ikke ferdig med USA ennå, så vi kommer tilbake men ikke på samme måten, men som turister. Vi kjenner samfunnet ganske godt etter denne tiden og da er det morsommere å komme her på ferie senere.

Så nå har vi et par oppgaver, å få solgt restopplaget av min bok slik at det ikke ligger igjen noe lager av den, så skal vi finne en god løsning på stolene.

Radio

Akkurat nå er jeg litt tom etter en times radio intervju. Men det er god trening, torsdag har jeg et nytt intervju og det er i en og en halv time, muligens med mulighet for å stillle spørsmål på luften, jeg vet ikke. Noe får vi overlate til Universet.

Og hvor kan dere finne intervjuet? På denne linken.
Kan hende det er litt svak lyd, men da får dere skru opp.

Hvis dere har en time å avsette da.

Sykkelrep

Da er sykkelen til Philip reparert. Måtte ha ny slange. Siden vi måtte skifte ut filterene i airconditionanlegget også tok jeg en tur på Walmart. Greit slik med en plass du kan kjøpe alt du trenger fra poteter til nye dekk for bilen.

Det er noe vi merker forskjell på fra Florida. Det er lenger til Walmart, til Target osv. enn vi er vant med, og det er færre av dem og de er mindre. Det er nok eldre og mer veletablert her, Florida har fått mye fra det økonomiske oppsvinget som har vært de siste 10 årene eller så. Men det virker som om ting og tang kryper seg nærmere oppover mot oss også. Men det er ikke sikkert det blir i vår tid her. Det går imidlertid raskt når man først bestemmer seg for noe.

Lørdags morgen i Porters Neck

Den rir denne familien som en mare. Vi har aldri opplevd maken. Jeg snakker om lus. Det synes vanskelig å bli kvitt den. Det er bare far som synes å gå fri. Men det blir færre og færre av dem. Det er stort sett Ingunn som må gå gjennom hodene og hun er blitt veldig flink på det.

Vi har jo fått vite at lus her er ganske utholdende og motstandsdyktige, og vi vet hvilke middel som virker bedre enn andre.
Jeg tror jeg har løsningen men må finne noen som kan sette den ut i livet. Det hadde løst et problem for mange.

Så det er nå det.

Onsdag kommer Heidi, Jenny og Tobias på besøk og skal være her i tre uker. Det gleder vi oss veldig til og nå går bestillingene fortløpende over atlanteren etter hvert som vi kommer på dem. I dag var det et plutselig sug etter Bamsemums, ikke noe noen av oss har tenkt på det siste året. Tror ikke vi har så store bestillingene.

Nå prøver vi å finne på ting som vi kan gjøre, i hvert fall i helgene. Skal prøve å få lånt en sykkel, så kan de sykle til Dorothy og Tracy sin brygge og bade, padle i kanoen og så videre. Men vi har bare to barnesykler, så vi får lånt en voksensykkel. Det ordner seg.

Hvis noen har fått inntrykk av at Ingunn har begynt å jobbe på biblioteket, så har hun ikke det, men derimot sitter hun ofte på biblioteket og jobber. Det er det litt forskjell på.

Denne uken var det skadedyrkontroll her og sprøytet rundt huset. Så får vi se om det virker over en periode, vi ser at det ligger kakkerlakker med bena i været både her og der så det har i hvert fall hatt en umiddelbar effekt. Så går vi mot kaldere tider, men jeg vet ikke om det blir kaldt nok til at de tar pause. Men det er heldigvis ikke en type som går i skap og skuffer og korn og mel, selv om jeg fant en opp i en corn flakes eske, men på utsiden av posen med corn flakes i. Man blir da vanvittig raskt vant til disse dyrene, men det er noe eget med kakkerlakker, det er vel noe med ryktet.

USA har et fedmeproblem. Ikke at det er så mange av dem her, men det vi ser er at det er mye sporting, folk går tur. Så det skal de ha. Det er nok mest eldre som bor i området, selv om det blir flere og flere barnefamilier. Da er det gjerne mødrene som går og løper. De er som oftest hjemmeværende. Leste på en nettside jeg var innom at skrekk og gru ting er ikke som de var for 30 år siden, faktisk 59% av alenemødre har en jobb. Ikke bedre å vente at det går nedover. De skulle bare visst.

Dette ble litt av hvert. Nå er det full skifting av sengeklær og kokevasking i den grad det er mulig. Det er i hvert fall bedre enn i Florida der vannet ble hverken varmere eller kaldere enn lunkent.

Stortingsvalg

Første spede forsøk på å blogge litt fra privatlivet vårt.

For første gang i hele vårt voksne liv får vi ikke stemt i år. Ikke at vi ikke hadde muligheten, konvolutten har ligget klar her i over en uke, men vi har ikke kommet oss på postkontoret, og nå er det for sent. Den må være fremme i Oslo til mandag. Og det går ikke. Vel, vi kan betale ca $100 og sende den med 2 nights UPS eller noe slikt, men så mye er det ikke verdt. Vi får lene oss tilbake i 4 år og toe våre hender. Sist gang vi var i utlendighet kjørte vi 8 timer fra Tbilisi til Baku og fikk stemt der. Ve,l det var også landskamp i fotball så vi hadde dobbel grunn til å dra. Landskampen vant Norge 1-0, og var for øvrig ganske kjedelig.

Ok dette må jeg bruke kvelden på, kan ikke sitte her i beste arbeidstid og blogge om dette.