The Aftermath

Perhaps not the right word in the heading, but i liked it.

She enjoyed her day. Presents, cake coffee in bed. Visitors for breakfast and a relaxing day (I took the kids to school and picked them up in the afternoon), dinner, more cake and a relaxing evening at her parents' house.

Today is Halloween. Knask eller knep. Treat or Trick, which means we have turned it around in Norwegian. Halloween is much younger in Norway, and has more focus on blood, ghosts, whiches and demons and Draculas. Not much room for more fun and humorous disguise. Which of course has led to some criticism that Halloween is all about the dark side.

But they get a lot of knask (treat), which they sit down and share and eat afterwords, getting upset stomachs and the like. All of which is forgotten in a year of course.

Happy Halloween everybody.

Ingunn's birthday

Today is Ingunn's birthday. And according the our family tradition we woke her up early this morning with presents, coffee and the very typical Norwegian cream cake, made by me last night. The cake is always home made. I am actually quite satisfied with the results, and the feed back was very pleasing.

So it is Ingunn's day today.

Cold con't

It is not that it is so horribly cold. 38 degrees outside right now, and sunny. But it takes time to adjust to a generally lower temperature. Norway is not as cold as most Americans want to believe, but it is colder than both North Carolina and Florida. No doubt about that.

Norwegians tend to laugh at immigrants from warmer countries that think it is generally cold here. So we say "why don't you wear more/warmer clothes?" It is not that. I am wearing warm clothes, Ingunn's wearing warm clothes, Philip and Tia as well, but it is still cold. It is something about getting adjusted to the climate, and that takes some time. It took time to adjust to the temperature in Florida, and the humidity. It takes time to adjust back now we're home. Suppose it is the bodily thermostat, and it takes some time to level off everything.

In the meantime.....

Sunday Outing

Sunday outing the Norwegian way. Fairly cool weather, 41 degrees, foggy and some rain. A dull day. There is, however, no such thing as poor weather, just poor clothes. So dressed up with jackets, fleece, long-johns which of course was a challenge for this family right now, we drove off to the meeting place. Then a muddy one-mile walk along a rather rough path. Mostly uphill and some downhill, a few quizzes on the way, and after 45 minutes we all arrived at a nice BBQ area along a little lake. Very nice, very wet.

Of course this would never happen in the US. This was a voluntary trip, all the kids in Tia's class, their parents, siblings and friends. But the temperatures was somewhat below normal, and it rained. Both good reasons to stay home. But not in Norway. I mean this is the country of the Vikings. We found America first (492 years before Columbus, no less). We crossed Greenland first, came first to the South pole, first to drift in a boat across the arctic basin, found the North East passage, and probably a lot more. We don't let some rain stop us.

Fires were lit when we arrived. All brought sausages to put on the grill, some brought cakes to share.

And when we arrived home a few hours later there were hot baths and hot chocolate waiting for the kids.

A Good Sunday!

Cold?

It's not that it is cold, it is just this time of year. It feels so cold now, and it adds to the pain, of course, coming right from Florida with temperatures well into the 90s the week we stayed there. Warmest October they know of.

Kids in school, we got a hearty welcome, they were well prepared, had talked about it, and both Philip and Tia had been included on all lists etc. Tomorrow we're going on a Sunday trip with Tia's class. We feel welcome.

Philip's visiting his best friend today. From where we stay right now that's almost half an hour's drive, but from where we move in mid next month it will only be a 10 minutes walk. So then we walk. This is Norway.

We are looking forward to the move. There is a childish joy about getting our old stuff unpacked and installed in the new flat or apartment or what you call it. I am looking forward to getting my pots and pans out and getting the kitchen equipped. Ingunn's looking forward to decorating, lighting candles etc. Burning wood in the fireplace, some wine in the glass. Think of the sound, think of the smell. There is nothing more harmonious than this.

Is it good to be back? Yes it is good to be back. Do we regret we moved? No we don't. Would we have done it all over again, even if we knew the outcome? Yes we would.

...and nothing has changed. Not even the Friday night line up on the TV channels. Quite frankly we had hoped something would be different when we returned. Well a major roundabout at an intersection at the outskirts of Oslo was changed so we ended up with a detour. Some new houses here and there have been erected.

And the pan placed in the window sill at some friends' house, in desperate need for cleaning, was still there, just as dirty as when we left. Not much happening in 18 months. NO this was just a joke of course! But it illustrates than when going away for a while, coming back thinking the world has moved on, it generally has not.

Have a nice weekend.

Finaly at home

Not really finally. As it was a very smooth journey. A bit tiring as this flight leaving Miami at 3.30 in the afternoon actually lands in Frankfurt at midnight, at which the local time is 6 am. So it does not leave you with a lot of sleep. But the whole family passed out on the flight from Frankfurt up to Oslo, one and a half hour. Oslo welcomed us somewhat grey I must say and wonder why. 1 degree centigrade or 33 degrees fahrenheit. Pretty cold if you ask me. All luggage there, in good shape.

Hick-up in Frankfurt security on the way as we sinned seriously by bringing Philip's wakeboard as hand luggage. NOT allowed to do that in Frankfurt. We have only brought it through Frankfurt as hand luggage twice before. No doubt we lost the argument and had to check it in.

Tomorrow begins a new reality. Thursday Philip starts at his new school. Tia on Friday.

We are well installed with Ingunn's sister and her family.

Siste kveld med gjengen

Roen har senket seg. Vi er vel slik passe ferdigpakket. Synes som vi har mer nå enn da vi dro fra Wilmington, men det har vi ikke.

Har skåret ut gresskar og hatt litt Haloween i dag. Nå står de der skremmende og lysende på trappen.

Vi hadde triksoppvisning ute i hagen etter middag, det er nå mangt en kan bare man får tenkt seg om.

I morgen er det ugjenkallelig slutt. En periode er over. Mange erfaringer rikere, mye klokere. Klare for nye etapper, men hjemme, enn så lenge i hvert fall. Nei, vi har ingen planer annet enn å holde oss i Oslo.

Men som Tia sa til Vicki; we are travelers. Så de har fått det med seg.

Er det leit å dra? Både ja og nei. Mest av alt gleder vi oss til å komme hjem. En ny begynnelse. Den skal vi ta derifra når vi kommer.

Så kommer vi til å savne været. Det har vært godt å slippe å tenke på lue og votter og ull og stillongser, støvler og vintersko, skjerf og jeg vet ikke hva. Vått og skittent. Slik har det vært veldig greit. Det blir en annen tid. Jeg vet ikke hva det er, men det er mye renere her. Bilene blir ikke så skitne selv om det regner og vi kjører på våte veier, og det har vi gjort både titt og ofte. Vel vi har ikke vinter pg strøing og salt og slikt, men likevel. I Norge har vi, i hvert fall i Oslo, vårrengjøring av gater og veier. Det er det. Og ellers har vi kantslått en gang i løpet av sommeren når alt har grodd passe igjen. Der ligger amerikanerene milevis foran oss. Ta vare på, stelle og holde pent.

Det en del områder de ligger flere tiår bak oss. Det er gjerne områder som har med teknologi og automatisering å gjøre. De har noe Norge ikke har; nok arbeidskraft og billig arbeidskraft. Og de har mye å gå på. Sett fra vårt stådted er det utviklingshemmende. De henger igjen i gammeldagse måter og rutiner.

Vi har stort sett kommet oss over det.

Så er det det med å svinge til høyre på rødt lys. Det er ganske smart. Så spørs det om vi greier å holde oss fra å gjøre det. Det går nok bra. Automatgir er også lite verdsatt i Norge og regnes som en gammelmannsgrei. Uenig. Det er befriende greit.

Nå har jeg aldri hatt noen problemer med bakkestart, men det er jo eliminert med automatgir. Og så får man hvilt venstrefoten. Kanskje ikke så viktig, akkurat det.

Vet ikke om det blir noen ord i morgen tidlig, spørs hva natten bringer. Hvis ikke er det takk for oss, og så svinger bloggen til engelsk i neste uke.

Kl.3.40 i morgen ettermiddag lokal tid går flyet vårt, Frankfurt og Oslo neste.

Ha en fin dag.

Kaldfronten de snakket om!

Heisann, Gud vet vi skal hjem og sendte en liten forsmak hit til Florida. Da jeg sto opp så det litt kaldt og gustent ut, men jeg tenkte som vanlig at vel slik kan Florida lure deg. Helt til Vicki kom og åpnet vinduet og spurte om jeg hadde kjent hvor kaldt det var ute.

Klar blå himmel og snart kommer solen opp så det bedrer seg litt, men det kan ikke være mer enn 10 grader ute, på denne tiden i går var det 30.

Vi har jo sett på værmeldingene at det var en kaldfront som herjet lenger nord, og de hadde snø i Pensylvania i går. Alle syntes det var lovlig tidlig med snø så langt sør, og det er det jo. Dette er som en av morgenene i januar i år da det var riktig så kaldt. Det har vært et underlig år værmessig i dette landet, ikke nødvendigvis i Florida, hvor det nok har vært veldig normalt, selv om vi har hatt den varmeste oktober noen vet om. Men stormer, flommer, branner, tørke, stort sett alt; men i en overflod de fleste kunne vært foruten. Det er vel naturen som sender tilbake boomerangen om at klimaendringene er oppskrytt. Men holdningene begynner å endre seg selv her.

Siste søndag i Florida, kanskje ikke så bokstavelig men for nå i hvert fall. Kunne kanskje vært litt mildere, temperatursjokket kan godt vente til Gardermoen.

Det er litt rart dette med at vi skal hjem, plutselig begynte det å komme norske mail om ting og tang. Mail vi ikke har fått på lenge, lenge. Det er som for å venne oss til en ny hverdag.

Så slik er det. Ha en god søndag.

Lørdags morgen og kaffe

Det skjedde det som av og til skjer når det er mange timers tidsforskjell og vi ligger etter dere. Det kom en melding som jeg våknet av, og dermed fikk ikke sove igjen. Så det ble en tidlig morgen i Amerika. "When morning comes to America" er en sangtittel og den passet bra i dag.

Solen skinner og det er velsignet godt og mildt. Kanskje litt varmt midt på dagen, men vi greier å leve med det. Det er bare å forberede seg på et helt annet klima i neste uke. Vi skal nok greie det. Det er en så fin tid å komme hjem til, jeg liker høsten. Det blir npk verre når vi kommer til januar, da synes jeg det er langt frem.

Etter hvert nå, dvs. når vi kommer hjem vil jeg snu bloggen til å være på engelsk. Så da får vi skrive for dem her som lurer på hvordan vi har det der. Men jeg skal prøve å skrive et par dager til, selv om det rett nok ikke er veldig mye som skjer.

God helg.

Pizza Fusion

Ble invitert på pizza på Pizza Fusion I Wellington i går. Flere gode venner var der eller stakk mer eller mindre innom. Philip ble med Henry hjem og skal være på sleep over til søndag. Det blir litt av et maraton. Håper det går bra, for de er ikke så god på det å få barn til sengs, og Philip trenger sin søvn.

I dag er det en fridag for Ingunn og meg. De fleste skoler har skolefri, så Vicki tar barna, dvs. minus Philip. Ingunn og jeg drar på Singer Island bare for å slappe av, bade, lese, høre på musikk, rett og slett forberede oss på hjemkomsten.

Etterpå skal vi levere bilen tilbake til Mazda, der vi kjøpte den. Det er ikke noe marked å selge bil i akkurat nå, så da benytter vi den muligheten vi har til å gjøre det.

I morgen er det bacalao hos Jose, og da får vi også sjekket opp på tilstanden til Philip. Men før det kaffe med Angela, som har vært assistenten vår tidligere en stund og som vil ta vare på selskapet vårt her, sørge for at sjekker som kommer blir satt inn i banken, regnskap ført på slutten av året og levert revisor for innsendelse til IRS (Internal Revenue Service). Hun er ordentligheten selv.

Og solen skinner selv om i følge værmeldingen skulle temperaturen falle i dag. Det betyr i realiteten ikke stort, om det er 35 grader eller 30 grader betyr ikke så mye. Det siste gjør det litt mer behagelig midt på dagen.

Nå nærmer det seg alvorlig hjemreise. Tirsdag kl. 10 lander vi på Gardermoen nedlesset av bagasje. 3,5 kubikk med flyttelass står lagret i Wilmington og skal sendes hjem en eller annen gang, det har ikke så himla hast.

Jupiter

I dag har Philip og Tia og jeg hatt en flott formiddag på stranden i Jupiter, som ligger en halv time nord for West Palm Beach. Der er det slik at på den ene siden har vi stranden og Atlanterhavet og på andre siden har vi et brakkvannsområde med mangroveskog.

Mangroveområdene er viktige områder for masse fisk og dyr for der kan de vokse opp og ha litt skjul under trærne. Det er litt ferksvannsbunn der, altså litt gjørmete og det er jeg ikke så glad i. Men det var tydeligvis mass fisk, og en eller annen stim av noe slag for de hoppet stadig vekk og det var dessuten masse pelikaner som stupte og fanget fisk.

På piren sto den sedvanlige gjengen og fisket. Men de tok i hvert fall vare på den fisken de fikk, og ikke bare kastet den ut igjen.

Fantastisk flotte bølger, så det var fine surfeforhold. (Ikke at vi surfet, men.)

Varmeste oktober i manns minne!

Så varm oktober har de ikke hatt her i Florida så lenge de kan huske. Vi kom jo fra behagelige 24-25 grader, selv om det dro seg godt oppover de siste dagene, og rett inn i 33 -34 grader. Det er ganske stor forskjell. Det skjer noe når vi bikker 30-tallet tydeligvis.

I dag er det Singer Island med bading og snorkling. Er så lenge siden vi har vært skikkelig i solen, så vi trenger vel ikke så mange timene tenker jeg.

I går var jeg og barna på Gumbo Limbo i Boca Raton og hadde noen flotte timer der og så på skillpadder, haier, hummer. sjøhester og masse fisk. Barracudaen hadde de fjernet siden sist, da den oppdaget at den var en Barracuda og begynte å spise alt rundt seg.

Ellers blir vi tatt godt vare på hos familien Scataglini.

Det blir også mye ha det denne uken til folk vi kjenner. Philip skal ha sleep over hos Henry fra torsdag til søndag og vi skal dit på bacalao på lørdag. Ellers er det pizza på torsdag, kaffe lørdag ettermiddag, så må vi få levert fra oss bilen, innom kontoret for å hente post, og så skal vi slappe av innimellom.

West Palm Beach

Så er vi tilbake i Florida og ble møttt med en kjent varm fløyelsmyk bris. Vi kjørte i ett strekk og takk til dere som fulgte oss på veien. Med stopp for lunch, en kaffe på en Starbucks langs veien og en tisse/løpepause så gjorde vi turen unna på 13 timer. Det er selvsagt langt å kjøre men det var greit å ha gjort det og komme fram også. Så får vi ta sight-seeingen en annen gang. Kunne nok ha spart inn litt tid om vi hadde kommet oss av gårde litt før og sluppet mye av mørkekjøringen på slutten. Så hadde vi en periode rett etter lunch der vi hadde fryktelig regnvær, da går det mye saktere, naturlig nok. Når det regner slik at du knapt ser nødblinkene på bilen 20 meter foran deg, da er det bare å ta det med ro, veldig med ro.

Det er selvsagt alltid mye mer å flytte ut, pakke og kaste enn man tror. Det virker som de 90 første prosentene går mye raskere enn de siste 10. Men vi kom oss ut, to og en halv time forsinket i forhold til hva vi hadde planlagt, men slik er det.

Litt vemodig var det å ta farvell med North Carolina, det ble litt kort tid der og vi fikk ikke oppdaget området skikkelig.

Vi har med 8 kolli hjem på flyet, det er det vi ha lov å ha med, pluss håndbagasje. Men en ting er hva vi har lov å ha med på flyet, en annen ting er hva vi kan få inn i bilen. 8 kolli er ganske mye, og selv om vi har stor bil så var den mer enn fullstappet. Så har vi jo håndbagasje, litt niste på veien, små ting og tang. 5 kartonger vi hadde tenkt å ta med til Florida måtte stå igjen, vi få dem ned på annen måte senere.

Hva er største forskjellen på North Carolina og Florida? Det er mer plass i Florida, alt er større, videre, mer åpent. Dess lenger nord vi kommer dess mer europeisk trangt er det. Så er det selvsagt palmene vs. furutrær. Skal jeg noen gang ha et sommerhus i dette landet så vil jeg heller ha det i North Carolina enn i Florida, fordi de ligger mye mer rett på stranden, er mye kulere arkitektonisk og har mer rundt seg. Det er mer en Lexington feel for dem som har sett de reklamene.

God søndag.

Nesten klar

Da begynner det å nærme seg. Koffertene står linet opp 23 kilo fulle alle sammen. Flyttelasset som skal til Norge står med et par kartonger nær i garasjen til Dorothy og Tracy. Bøkene like så, vel bare halvpartene ennå.

I morgen skal vi bare levere ut printer flytte resten av bøkene, vaske huset, hente barna på skolen og kaste litt resirksaker, det meste skoesker etter Heidi :-) Så skal vi steke drumsticks, dvs kyllinglår som skal med på turen lørdag. Vi har bestemt oss for å kjøre rett ned uten overnatting. Vi prøver å komme oss av gårde kl 7 om morgenen, med noen spisestopp så er vi framme en gang før midnatt. Det kan vi leve med. Det er bare opp fra Wilmington til I95, og så er det rett sørover til vi tar av samme I95 i West Palm Beach. North Carolina, South Carolina, Georgia, Florida. That's it.

Garasjesalg

Da er alt (nesten) klart for det store garasjesalget. Det er leker og slikt som går og maks pris er $1. Vel, Philip har solgt to golfklubber til $2 per stykk, og det var i grunnen ganske billig.

Det begynner ikke før kl 6, og det er først om to timer, men nabogutten var her i går og sikret seg en Star Wars hjelm, og de fleste har møtt opp allerede, og som sagt golfklubbene er også solgt.

I tillegg har vi en kasse med gratis saker, men den hadde vi ikke tenkt å lete frem før etter at de har brukt opp pengene sine, slik at de ikke blir mettet av all the free stuff.

Ellers har vi solgt to skrivere, en kontorstol, vi har en igjen, noe hyller som minner mistenkelig om Billy, Philips sykkel, vi har gitt bort en annen bokhylle, så nå har vi en kontorstol og Tias sykkel igjen. Og en papirmakulator, det er viktig å ha i dette landet her for alle papirer som har navn, adresse, e-mail på eller lignende. Men først skal vi makulere litt mer.

Flyttelasset og bøkene blir lagret i garasjen til Dorothy og Tracy, hvis ikke jeg får en ordning på bøkene nå før helgen, noe jeg hadde håpet vi skulle.

Men, det er liv og røre i garasjen, de trenger vel noen til å ordne køen tenker jeg.

Håvard Vikhagen

Hven er Håvard Vikhagen? Født i Hjørungavåg i 1952 og skulle soleis vere ein eg veit kven er. Men ikke det. Så enten er han født der og flyttet veldig tidlig derifra, eller så vet jeg ikke. Trenger litt hjelp her.

Men altså, Håvard Vikhagen er i følge Vikebladet og Hareidsstemna en av Norges mest markante billedkunstnere i dag.

Dette vart en kort epistel.

Ut over det pakker vi og nå sorteres leker, hva skal sendes og hva skal vi ha med i kofferten.

I morgen er det garasjesalg for barna i nabolaget.

Dagen før avreise

For å gjøre overgangen litt lettere valgte North Carolina i dag å la det hølje ned. Etter en fantastisk godværsuke med knapt en sky på himmelen og masse opplevelser.

Det har vel vært litt speielt å være her i tre uker og vært litt stedbunden, slik sett hadde vel Florida hatt litt mer flamboyance å by på. Men det har vært hyggelig å ha besøk i hvert fall.

Nå er det ganske kaotisk her, med pakking og kartonger over alt. Vi har solgt en printer og en sykkel i dag, greit å få unna det også. Alt som skal hjem går til lager så lenge, inntil vi har fått summet oss og prioritert det.

Det er også en god del vi har dratt med hitover som vi ser vi ikke har brukt det siste året, og det får bli igjen her. Kan ikke dra det med oss tilbake også bare for å ha det liggende.

Det er mye som skal avvikles, avbestilles og ordnes. Vi planlegger å sette oss i bilen på lørdag og da er vi vel i West Palm Beach søndag ettermiddag om vi ikke tar noen avstikkere og er litt turister en dag.

I dag var det lunch på iHop, jeg var ikke med. Det er en pannekakerestaurant (kjede) og jeg tror det vart vel søtt. Har vært på det en gang, så er det gjort. Det er typisk amerikansk og da må det prøves.

Drømmedagen

Det var en helt fantastisk dag i går. Det var flott vær det var nå en ting. Det startet på Figure 8 Island, ikke spør hvorfor den heter det, men det gjør den. Det er en privat øy, det visste ikke vi, så da måtte vi spørre Dorothy om hun kjente noen der ute som vi kunne være gjest hos. Det gjorde hun selvsagt, og vi ble invitert. Det var Heidi og Ingunn som dro sammen med barna, jeg var hjemme og pakket litt og ordnet, og gikk meg en tur. Ingunn hadde vel planlagt å bare kjøre de andre ut og komme hjem. Men det var så vakkert der at hun ble værende. Det er jo ikke sesong nå, så det var nesten ikke folk der. De badet og lekte og herjet nesten hele dagen.

Så var det hjem for en rask matbit og på båttur med Dorothy og Tracy. Men først en liten Bacchus konsert i stua. Dorothy er jo organist, komponist, forfatter og jeg vet ikke hva, og det store prosjektet hennes er å få Bacchus satt opp på Broadway eller i London. Det kommer hun til å få til. Heidi måtte jo få en forsmak på musikalen, slik at hun kan si når den går for fulle hus at den hørte jeg utdrag av hjemme hos hun som har laget den og med henne selv bak klaveret.

Da var det klart for båttur. Philip hadde med fiskestang men var veldig betuttet fordi pappa hadde pakket ned alle sluker og kroker. Så han var ganske skuffet. Og Tracy hadde heller ikke. Vi dro nå ihvert fall, full fart 40 knop på intra coastal som det heter og barna fikk styre, ikke i 40 knops fart nei. Vi dro til et sted som heter Wrightsville Beach, og er der vi drar når vi skal bade. Der visste Dorothy og Tracy om en veldig god iskremkiosk, så vi stoppet. Vi måtte bare manøvrere forbi et par som satt på bryggekanten og fisket.

For å gjøre en lang historie kort, Philip fikk både kroker og agn av disse to. Begynte å fiske og fikk fisk, to stykker små flyvefisk. Han glemmer vel aldri dette pensjonerte paret, de var ikke nødvendigvis så gamle for han var forhenværende US marine og hadde til og med vært på øvelse i Norge. (US marines blir tidlig pensjonerte). Så hyggelige og så snille. Og Philip var som en sol.

Derifra full fart hjemover og Dorothy og Tracy ville gjerne spandere avskjedsmiddag på oss på en pizzarestaurant nede i veien.

Så der satt vi og koste oss mens tre av fire barn sov. De var så mettet og trøtte etter en fantastisk dag at kl. 9 var det slutt, veldig uvanlig.

Bare en vakker kveld

Det er helt fantastisk ute. Selv om det er høst minner det om en av disse lyse vårkveldene i Norge da alle er ute i hagen og raker og brenner bråte.
Barna er ute og leker, mens vi voksne rydder og pakker og kaster. Vi innser at barna knapt kommer hjem med klær i det hele tatt. Philip har vokst ut av det meste og er den lykkelige eier av en langbukse og to shortser. Vi har jo ikke brukt annet en shorts det siste ene og halve året, og det vi prøvde før vi dro fra WPB og hit og som gikk gjennom nåløyet da, har han vokst ut av nå.

Tror vi vet hva vi ønsker han i julegave. Ikke sikkert han er ening, men det får så være. Ikke så ille for Tia, men alle de nusselige Amerikakjolene hun har hatt er for små. Så det er vel myke pakker der også.

Oss voksne er det litt bedre stilt med.

Endelig, endelig fikk jeg også sett en Red Cardinal. Det er altså en fugl. North Carolina sin nasjonalfugl. IDEAL school sin maskott. Alle de andre sier at de ser masse av den, men ikke jeg. Ikke så lett det når den er knallrød og sitter oppe i grønne trær. Da forsvinner den for meg. Men nå satt det en rett utenfor vinduet her. Den er veldig vakker, knall rød med en slags liten papegøyebust på hodet og et kraftig veldig markert trekantet nebb.

Trodde jeg måtte reise herfra uten å ha sett den. Det har vært en god dag.