Lørdags morgen i Porters Neck

Den rir denne familien som en mare. Vi har aldri opplevd maken. Jeg snakker om lus. Det synes vanskelig å bli kvitt den. Det er bare far som synes å gå fri. Men det blir færre og færre av dem. Det er stort sett Ingunn som må gå gjennom hodene og hun er blitt veldig flink på det.

Vi har jo fått vite at lus her er ganske utholdende og motstandsdyktige, og vi vet hvilke middel som virker bedre enn andre.
Jeg tror jeg har løsningen men må finne noen som kan sette den ut i livet. Det hadde løst et problem for mange.

Så det er nå det.

Onsdag kommer Heidi, Jenny og Tobias på besøk og skal være her i tre uker. Det gleder vi oss veldig til og nå går bestillingene fortløpende over atlanteren etter hvert som vi kommer på dem. I dag var det et plutselig sug etter Bamsemums, ikke noe noen av oss har tenkt på det siste året. Tror ikke vi har så store bestillingene.

Nå prøver vi å finne på ting som vi kan gjøre, i hvert fall i helgene. Skal prøve å få lånt en sykkel, så kan de sykle til Dorothy og Tracy sin brygge og bade, padle i kanoen og så videre. Men vi har bare to barnesykler, så vi får lånt en voksensykkel. Det ordner seg.

Hvis noen har fått inntrykk av at Ingunn har begynt å jobbe på biblioteket, så har hun ikke det, men derimot sitter hun ofte på biblioteket og jobber. Det er det litt forskjell på.

Denne uken var det skadedyrkontroll her og sprøytet rundt huset. Så får vi se om det virker over en periode, vi ser at det ligger kakkerlakker med bena i været både her og der så det har i hvert fall hatt en umiddelbar effekt. Så går vi mot kaldere tider, men jeg vet ikke om det blir kaldt nok til at de tar pause. Men det er heldigvis ikke en type som går i skap og skuffer og korn og mel, selv om jeg fant en opp i en corn flakes eske, men på utsiden av posen med corn flakes i. Man blir da vanvittig raskt vant til disse dyrene, men det er noe eget med kakkerlakker, det er vel noe med ryktet.

USA har et fedmeproblem. Ikke at det er så mange av dem her, men det vi ser er at det er mye sporting, folk går tur. Så det skal de ha. Det er nok mest eldre som bor i området, selv om det blir flere og flere barnefamilier. Da er det gjerne mødrene som går og løper. De er som oftest hjemmeværende. Leste på en nettside jeg var innom at skrekk og gru ting er ikke som de var for 30 år siden, faktisk 59% av alenemødre har en jobb. Ikke bedre å vente at det går nedover. De skulle bare visst.

Dette ble litt av hvert. Nå er det full skifting av sengeklær og kokevasking i den grad det er mulig. Det er i hvert fall bedre enn i Florida der vannet ble hverken varmere eller kaldere enn lunkent.