Dagen før avreise

For å gjøre overgangen litt lettere valgte North Carolina i dag å la det hølje ned. Etter en fantastisk godværsuke med knapt en sky på himmelen og masse opplevelser.

Det har vel vært litt speielt å være her i tre uker og vært litt stedbunden, slik sett hadde vel Florida hatt litt mer flamboyance å by på. Men det har vært hyggelig å ha besøk i hvert fall.

Nå er det ganske kaotisk her, med pakking og kartonger over alt. Vi har solgt en printer og en sykkel i dag, greit å få unna det også. Alt som skal hjem går til lager så lenge, inntil vi har fått summet oss og prioritert det.

Det er også en god del vi har dratt med hitover som vi ser vi ikke har brukt det siste året, og det får bli igjen her. Kan ikke dra det med oss tilbake også bare for å ha det liggende.

Det er mye som skal avvikles, avbestilles og ordnes. Vi planlegger å sette oss i bilen på lørdag og da er vi vel i West Palm Beach søndag ettermiddag om vi ikke tar noen avstikkere og er litt turister en dag.

I dag var det lunch på iHop, jeg var ikke med. Det er en pannekakerestaurant (kjede) og jeg tror det vart vel søtt. Har vært på det en gang, så er det gjort. Det er typisk amerikansk og da må det prøves.

Drømmedagen

Det var en helt fantastisk dag i går. Det var flott vær det var nå en ting. Det startet på Figure 8 Island, ikke spør hvorfor den heter det, men det gjør den. Det er en privat øy, det visste ikke vi, så da måtte vi spørre Dorothy om hun kjente noen der ute som vi kunne være gjest hos. Det gjorde hun selvsagt, og vi ble invitert. Det var Heidi og Ingunn som dro sammen med barna, jeg var hjemme og pakket litt og ordnet, og gikk meg en tur. Ingunn hadde vel planlagt å bare kjøre de andre ut og komme hjem. Men det var så vakkert der at hun ble værende. Det er jo ikke sesong nå, så det var nesten ikke folk der. De badet og lekte og herjet nesten hele dagen.

Så var det hjem for en rask matbit og på båttur med Dorothy og Tracy. Men først en liten Bacchus konsert i stua. Dorothy er jo organist, komponist, forfatter og jeg vet ikke hva, og det store prosjektet hennes er å få Bacchus satt opp på Broadway eller i London. Det kommer hun til å få til. Heidi måtte jo få en forsmak på musikalen, slik at hun kan si når den går for fulle hus at den hørte jeg utdrag av hjemme hos hun som har laget den og med henne selv bak klaveret.

Da var det klart for båttur. Philip hadde med fiskestang men var veldig betuttet fordi pappa hadde pakket ned alle sluker og kroker. Så han var ganske skuffet. Og Tracy hadde heller ikke. Vi dro nå ihvert fall, full fart 40 knop på intra coastal som det heter og barna fikk styre, ikke i 40 knops fart nei. Vi dro til et sted som heter Wrightsville Beach, og er der vi drar når vi skal bade. Der visste Dorothy og Tracy om en veldig god iskremkiosk, så vi stoppet. Vi måtte bare manøvrere forbi et par som satt på bryggekanten og fisket.

For å gjøre en lang historie kort, Philip fikk både kroker og agn av disse to. Begynte å fiske og fikk fisk, to stykker små flyvefisk. Han glemmer vel aldri dette pensjonerte paret, de var ikke nødvendigvis så gamle for han var forhenværende US marine og hadde til og med vært på øvelse i Norge. (US marines blir tidlig pensjonerte). Så hyggelige og så snille. Og Philip var som en sol.

Derifra full fart hjemover og Dorothy og Tracy ville gjerne spandere avskjedsmiddag på oss på en pizzarestaurant nede i veien.

Så der satt vi og koste oss mens tre av fire barn sov. De var så mettet og trøtte etter en fantastisk dag at kl. 9 var det slutt, veldig uvanlig.

Bare en vakker kveld

Det er helt fantastisk ute. Selv om det er høst minner det om en av disse lyse vårkveldene i Norge da alle er ute i hagen og raker og brenner bråte.
Barna er ute og leker, mens vi voksne rydder og pakker og kaster. Vi innser at barna knapt kommer hjem med klær i det hele tatt. Philip har vokst ut av det meste og er den lykkelige eier av en langbukse og to shortser. Vi har jo ikke brukt annet en shorts det siste ene og halve året, og det vi prøvde før vi dro fra WPB og hit og som gikk gjennom nåløyet da, har han vokst ut av nå.

Tror vi vet hva vi ønsker han i julegave. Ikke sikkert han er ening, men det får så være. Ikke så ille for Tia, men alle de nusselige Amerikakjolene hun har hatt er for små. Så det er vel myke pakker der også.

Oss voksne er det litt bedre stilt med.

Endelig, endelig fikk jeg også sett en Red Cardinal. Det er altså en fugl. North Carolina sin nasjonalfugl. IDEAL school sin maskott. Alle de andre sier at de ser masse av den, men ikke jeg. Ikke så lett det når den er knallrød og sitter oppe i grønne trær. Da forsvinner den for meg. Men nå satt det en rett utenfor vinduet her. Den er veldig vakker, knall rød med en slags liten papegøyebust på hodet og et kraftig veldig markert trekantet nebb.

Trodde jeg måtte reise herfra uten å ha sett den. Det har vært en god dag.