Drømmedagen

Det var en helt fantastisk dag i går. Det var flott vær det var nå en ting. Det startet på Figure 8 Island, ikke spør hvorfor den heter det, men det gjør den. Det er en privat øy, det visste ikke vi, så da måtte vi spørre Dorothy om hun kjente noen der ute som vi kunne være gjest hos. Det gjorde hun selvsagt, og vi ble invitert. Det var Heidi og Ingunn som dro sammen med barna, jeg var hjemme og pakket litt og ordnet, og gikk meg en tur. Ingunn hadde vel planlagt å bare kjøre de andre ut og komme hjem. Men det var så vakkert der at hun ble værende. Det er jo ikke sesong nå, så det var nesten ikke folk der. De badet og lekte og herjet nesten hele dagen.

Så var det hjem for en rask matbit og på båttur med Dorothy og Tracy. Men først en liten Bacchus konsert i stua. Dorothy er jo organist, komponist, forfatter og jeg vet ikke hva, og det store prosjektet hennes er å få Bacchus satt opp på Broadway eller i London. Det kommer hun til å få til. Heidi måtte jo få en forsmak på musikalen, slik at hun kan si når den går for fulle hus at den hørte jeg utdrag av hjemme hos hun som har laget den og med henne selv bak klaveret.

Da var det klart for båttur. Philip hadde med fiskestang men var veldig betuttet fordi pappa hadde pakket ned alle sluker og kroker. Så han var ganske skuffet. Og Tracy hadde heller ikke. Vi dro nå ihvert fall, full fart 40 knop på intra coastal som det heter og barna fikk styre, ikke i 40 knops fart nei. Vi dro til et sted som heter Wrightsville Beach, og er der vi drar når vi skal bade. Der visste Dorothy og Tracy om en veldig god iskremkiosk, så vi stoppet. Vi måtte bare manøvrere forbi et par som satt på bryggekanten og fisket.

For å gjøre en lang historie kort, Philip fikk både kroker og agn av disse to. Begynte å fiske og fikk fisk, to stykker små flyvefisk. Han glemmer vel aldri dette pensjonerte paret, de var ikke nødvendigvis så gamle for han var forhenværende US marine og hadde til og med vært på øvelse i Norge. (US marines blir tidlig pensjonerte). Så hyggelige og så snille. Og Philip var som en sol.

Derifra full fart hjemover og Dorothy og Tracy ville gjerne spandere avskjedsmiddag på oss på en pizzarestaurant nede i veien.

Så der satt vi og koste oss mens tre av fire barn sov. De var så mettet og trøtte etter en fantastisk dag at kl. 9 var det slutt, veldig uvanlig.